Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig

stein 2, sten

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn, dansk sten; jamfør stein (1

Betydning og bruk

  1. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykker
    Eksempel
    • edle steiner
  2. frø av steinfrukt med hardt skall rundt
    Eksempel
    • spytte ut steinen
  3. hardt frø i bær
    Eksempel
    • druer uten steiner
  4. i medisin: lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler

på høykant

Betydning og bruk

i en stilling der smaleste eller korteste side vender ned;
Eksempel
  • sette kassa på høykant;
  • steinen stod på høykant

høykant, høgkant

substantiv hankjønn

Opphav

av høy (2

Faste uttrykk

  • gå ned på høykant
    om mat og drikke: bli slukt svært raskt
    • sjokoladeplata har gått ned på høykant
  • nervene står/er på høykant
    det å være nervøs
    • nervene hans står på høykant;
    • hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
  • på høykant
    i en stilling der smaleste eller korteste side vender ned
    • sette kassa på høykant;
    • steinen stod på høykant

denge

verb

Opphav

norrønt dengja

Betydning og bruk

  1. slå
    Eksempel
    • denge motstanderen;
    • de denger hverandre gule og blå
  2. bearbeide ved slag
    Eksempel
    • denge leire;
    • de dengte de våte klesplaggene mot steinen for å rense dem

Faste uttrykk

  • denge løs på
    slå hardt til
    • de begynte å denge løs på ham

våg 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vág; beslektet med veie

Betydning og bruk

  1. stokk, spett eller lignende som en bikker over et støttepunkt og bruker som brekkstang (for å heve eller løfte noe);
    Eksempel
    • få opp den store steinen med en våg
  2. gammel vektenhet for tyngre varer, oftest ca. 18 kg
    Eksempel
    • 1 våg = 36 pund

sløve

verb

Opphav

av sløv

Betydning og bruk

  1. gjøre uskarp
    Eksempel
    • steinen sløver kniven
  2. gjøre svak;
    gjøre ufølsom eller likegyldig;
    Eksempel
    • bli sløvet med årene;
    • en sløves av stadige gjentakelser
  3. være uvirksom
    Eksempel
    • han sitter bare og sløver foran tv-en

grunnsteinsnedleggelse

substantiv hankjønn

grunnsteinsnedlegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

seremoniell nedleggelse av den første steinen i en grunnmur

rugging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rugge
Eksempel
  • rytmisk rugging med kroppen;
  • etter litt rugging løsnet steinen

brase 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • smøret braste i stekepanna;
    • det braser i glohet olje
  2. ofte om matlaging i stor stil: steke noe fett så det freser og knitrer
    Eksempel
    • koke og brase;
    • kokkene braser oksekjøtt og lam på grillen
  3. falle eller støte mot noe med et brak;
    fare av sted i full fart i en viss retning
    Eksempel
    • han braste ned hele trappa;
    • steinen braste gjennom frontruten;
    • elgen kom brasende ut på veien;
    • hun braste inn uten å banke på