Artikkelside

Bokmålsordboka

høykant, høgkant

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en høgkanthøgkantenhøgkanterhøgkantene
en høykanthøykantenhøykanterhøykantene

Opphav

av høy (2

Faste uttrykk

  • gå ned på høykant
    om mat og drikke: bli slukt svært raskt
    • sjokoladeplata har gått ned på høykant
  • nervene står/er på høykant
    det å være nervøs
    • nervene hans står på høykant;
    • hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
  • på høykant
    i en stilling der smaleste eller korteste side vender ned
    • sette kassa på høykant;
    • steinen stod på høykant