Bokmålsordboka
høykant, høgkant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en høgkant | høgkanten | høgkanter | høgkantene |
en høykant | høykanten | høykanter | høykantene |
Opphav
av høy (2Faste uttrykk
- gå ned på høykantom mat og drikke: bli slukt svært raskt
- sjokoladeplata har gått ned på høykant
- nervene står/er på høykantdet å være nervøs
- nervene hans står på høykant;
- hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
- på høykanti en stilling der smaleste eller korteste side vender ned
- sette kassa på høykant;
- steinen stod på høykant