Bokmålsordboka
testikkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en testikkel | testikkelen | testikler | testiklene |
Opphav
tysk; fra latin testiculus, diminutiv av testis ‘testikkel’Betydning og bruk
mannlig kjønnskjertel;
sædkjertel