Bokmålsordboka
sløv
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sløv | sløvt | sløve | sløve |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sløvere | sløvest | sløveste |
Opphav
samme opprinnelse som norrønt sljórBetydning og bruk
Eksempel
- en sløv kniv
- svak, svekket;
Eksempel
- ha sløvt syn;
- være gammel og sløv
- dorsk og lat;
Eksempel
- sløve elever