Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
92 treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

kanskje

adverb

Opphav

av kunne og skje (2

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke en mulighet;
    Eksempel
    • de kommer kanskje i morgen
  2. brukt for å bekrefte et utsagn
    Eksempel
    • fikk jeg ikke rett, kanskje?
Artikkelside

snål

adjektiv

Opphav

kanskje beslektet med snu (2; opprinnelig ‘rask’

Betydning og bruk

som vekker undring eller er uvanlig;
snodig, pussig, artig
Eksempel
  • jeg synes det er en snål og artig tradisjon;
  • det er det snåleste jeg har sett!
  • de blir litt snåle av å leve så isolert
Artikkelside

snuse

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; trolig beslektet med snute (1

Betydning og bruk

  1. kjenne lukten av noe ved å dra luft gjennom nesa;
    lukte undersøkende
    Eksempel
    • bikkja snuste på meg
  2. Eksempel
    • gå og snuse
  3. i overført betydning: være nær ved å oppnå noe
    Eksempel
    • idrettstalentet snuste på verdensrekorden i gårsdagens løp
  4. bruke snus (2)
    Eksempel
    • noen av dem har prøvd å snuse

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nesen i (andres saker)
    • snuse rundt i folks privatliv
  • snuse opp
    oppspore
Artikkelside

snultre

verb

Opphav

kanskje sammenheng med nederlandsk snollen ‘snuse’

Betydning og bruk

  2. stikke seg bort
    Eksempel
    • snultre unna
Artikkelside

snor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

kanskje fra lavtysk

Betydning og bruk

tynt tau eller tykk tråd;
snøre, line, streng
Eksempel
  • en uniform med gylne snorer

Faste uttrykk

  • dra/trekke i snora
    løse ut vannstrømmen i et vannklosett;
    skylle ned (3)
  • som perler på en snor
    på rekke og rad;
    slag i slag
    • høydepunktene kom som perler på en snor
Artikkelside

tasle

verb

Opphav

lydord; kanskje sammenheng med tasse

Betydning og bruk

gå med små, subbende skritt;
Eksempel
  • tasle rundt i hagen;
  • han tasler gatelangs;
  • det taslet i krokene
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. nå sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra
Artikkelside

tryte 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

kanskje av truten

Betydning og bruk

Artikkelside

tryte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

kanskje av truten

Betydning og bruk

Artikkelside