Avansert søk

93 treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

hensikt

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Hinsicht

Betydning og bruk

det en ønsker å oppnå ved målbevisst handling eller opptreden;
Eksempel
  • ha redelige hensikter;
  • jeg kom hit i en bestemt hensikt;
  • svare til sin hensikt;
  • det har ingen hensikt å fortsette diskusjonen

Faste uttrykk

  • ha til hensikt
    ha som formål;
    skulle tjene til
    • han hadde til hensikt å drepe
  • hensikten helliger middelet
    en god intensjon rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
  • med hensikt
    med vilje, med forsett
    • gjøre noe med hensikt

undergravingsvirksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

virksomhet som har til hensikt å svekke noe eller noen, ofte den regjerende myndighet
Eksempel
  • bli straffet for omfattende undergravingsvirksomhet

uten mål og med

Betydning og bruk

uten plan og hensikt;
Se: med, mål
Eksempel
  • flakke omkring uten mål og med

i hytt og vær

Betydning og bruk

uten en plan eller bestemt hensikt;
Se: hytt, vær
Eksempel
  • dele ut klemmer i hytt og vær

på gjørs

Betydning og bruk

med vilje eller hensikt;
Se: gjørs,
Eksempel
  • gjøre noe på gjørs

etnisk rensing

Betydning og bruk

folkemord eller fordrivelse av en uønsket folkegruppe fra et område i den hensikt å gjøre det etnisk homogent;

skinnmanøver

substantiv hankjønn

Opphav

av skinn-

Betydning og bruk

manøver som har til hensikt å villede en motstander;

tukle

verb

Opphav

norrønt þukla ‘røre, ta på’

Betydning og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrene;
    Eksempel
    • tukle med glidelåsen;
    • sitte og tukle med håret sitt
  2. i overført betydning: forandre til det verre;
    Eksempel
    • tukle med naturen;
    • dessverre ble lovverket tuklet med
  3. beføle med en seksuell hensikt;
    Eksempel
    • tukle med seg selv;
    • ikke la seg tukles med

teleologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk telos ‘ende, mål’ og -logi

Betydning og bruk

lære som går ut på at alt som er og skjer, er bestemt på forhånd og har en bestemt hensikt

treffsikkerhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å treffe eller oppnå det en har til hensikt;
Eksempel
  • et våpens treffsikkerhet;
  • tiltaket har uviss treffsikkerhet