Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

flukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt flótti; beslektet med fly (5 og flykte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være på vill flukt;
    • flukten var nøye planlagt;
    • være på flukt fra politiet;
    • jage noen på flukt;
    • flukten fra landsbygda;
    • dyret forsøker å redde seg ved flukt
  2. flying i lufta;
    jamfør glideflukt
    Eksempel
    • skyte en fugl i flukt
  3. frafall fra tidligere meninger eller ideer;
  4. det å unngå eller komme bort fra problemer;
    Eksempel
    • rusen ble en flukt fra hverdagen
  5. liv og fart;
    fantasi, begeistring
    Eksempel
    • tankens flukt

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • handle i flukt med naturens premisser
    • i samme retning eller høyde
      • boligfeltet ligger i flukt med en slette;
      • åpne en pølsebod i flukt med butikken

flukte

verb

Betydning og bruk

  1. i fotball og lignende: drive ballen framover mens den er i lufta
    Eksempel
    • flukte ballen i mål

i flukt

Betydning og bruk

Sjå: flukt
  1. i samsvar
    Eksempel
    • handle i flukt med naturens premisser
  2. i samme retning eller høyde
    Eksempel
    • boligfeltet ligger i flukt med en slette;
    • åpne en pølsebod i flukt med butikken

på rømmen

Betydning og bruk

på flukt, særlig fra politi eller lignende;
som har rømt;
Sjå: rømmen
Eksempel
  • politiet jakter på fem fanger som har vært på rømmen i en uke;
  • kanarifugl på rømmen

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • ville fjellet;
    • Det ville vestense Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede menneskerhelt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streikspontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykterutrolige

omkostning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig sammenblandet av eldre kostning; av koste (2 og eldre umkost ‘utgift’

Betydning og bruk

  1. utgift i tillegg til selve prisen
    Eksempel
    • kjøperen må bære alle omkostninger ved salget
  2. utgift i forbindelse med et arbeid, en sakførsel og annet;
    Eksempel
    • vil vi ha denne reformen, må vi også betale omkostningene
  3. konsekvens, følge
    Eksempel
    • de personlige omkostningene for unge på flukt er kolossale

virkelighetsflukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flukt fra virkeligheten

tilknytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være knyttet til noe
Eksempel
  • føle tilknytning til noe(n);
  • norsk tilknytning til Det internasjonale energibyrået;
  • garasjen er bygd i tilknytning til huseti flukt med

skrå 3

adjektiv

Opphav

lavtysk schrat ‘skrå’, av schraden ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. skjev, hellende
    Eksempel
    • flyet kom i skrå flukt mot rullebanen
  2. som substantiv:

Faste uttrykk

  • de skrå bredder
    scenen, teateret
  • på skrå
    i hellende retning eller stilling;
    på skjeve, på snei

trofé, trofe

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra fransk, gjennom latin; fra gresk tropaion ‘krigsbytte’, av trope ‘det å slå fienden på flukt’

Betydning og bruk

  1. gjenstand vunnet for eksempel under kamp eller konkurranse, ofte utstilt til pynt
    Eksempel
    • jakttrofé, seierstrofe
  2. dekorasjon av sammenstilte våpen