Avansert søk

248 treff

Bokmålsordboka 248 oppslagsord

fart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk vart, beslektet med fare (2; samme opprinnelse som ferd

Betydning og bruk

  1. hastighet noe eller noen beveger seg i;
    hurtighet
    Eksempel
    • bestemme farten;
    • farten avtar;
    • i rasende fart;
    • få opp farten;
    • gå med halv fart
  2. det at noe eller noen er i bevegelse;
    gang, bevegelse
    Eksempel
    • det er forbudt å åpne dørene under fart
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høyt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Eksempel
    • være på full fart mot noe;
    • sette fart i økonomien;
    • få fart i sakene;
    • en jente med fart i;
    • jeg glemte det i farten;
    • det er ikke noe fart her i kveld

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjøre noe unna i full fart
  • stå på farten
    være i ferd med å dra
  • være på farten
    • være på reise
      • forretningsfolk er stadig på farten til andre verdensdeler
    • være i aktivitet
      • barna er på farten sent og tidlig med alle slags fritidsaktiviteter

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare

farte

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • farte land og strand rundt;
  • farte verden over

uhyggelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. fylt av uhygge (1);
    nifs, skremmende
    Eksempel
    • et uhyggelig syn;
    • de hørte uhyggelige lyder
  2. Eksempel
    • det blir så uhyggelig når han drikker for mye
  3. veldig stor;
    Eksempel
    • flammene spredte seg med uhyggelig fart
    • brukt som forsterkende adverb:
      • være uhyggelig stor;
      • sekken er uhyggelig tung;
      • de var uhyggelig late

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt

ofselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en ofselig fart
  2. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • ofselig stor

uforsvarlig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan forsvares;
Eksempel
  • en uforsvarlig påkledning i kulda
  • brukt som adverb:
    • kjøre uforsvarlig;
    • holde uforsvarlig stor fart

minimal

adjektiv

Opphav

av latin minimus, superlativ av minor ‘mindre’

Betydning og bruk

som har nådd lavmålet for det som er mulig eller tillatt;
motsatt maksimal
Eksempel
  • vise minimal interesse;
  • båten holdt minimal fart gjennom sundet;
  • sjansene for å vinne er minimale

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (2

Betydning og bruk

  1. som knapt beveger seg;
    Eksempel
    • sjøen var rolig
    • brukt som adverb:
      • sitte rolig
  2. uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
    Eksempel
    • en rolig bydel;
    • rolige omgivelser;
    • ha en rolig natt
  3. uten bekymring;
    Eksempel
    • du kan være helt rolig
  4. Eksempel
    • en rolig og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale rolig og høflig;
      • ta meldingen helt rolig
  5. uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
    Eksempel
    • leve et rolig og stille liv;
    • landskapets rolige linjer;
    • rolige farger;
    • det var noen rolige år
    • brukt som adverb:
      • elva rant rolig forbi

moderat

adjektiv

Opphav

fra latin, av moderere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde moderat fart;
    • moderate priser
    • brukt som adverb:
      • varene er moderat priset;
      • han drikker moderat på fest
  2. ikke ytterliggående;
    Eksempel
    • moderat og radikalt bokmål
    • brukt som substantiv:
      • de moderate i partiet
  3. ikke særlig god;
    som har en viss effekt, men relativt svak
    Eksempel
    • det er moderat sikt;
    • medisinen har moderate bivirkninger