Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

grøt, graut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grautr; beslektet med gryte

Betydning og bruk

  1. matrett av mel eller gryn eller frukt kokt i melk eller vann
    Eksempel
    • koke grøt;
    • spise grøt hver lørdag
  2. tykk, bløt masse
    Eksempel
    • tygge kjeks og saft til en grøt i munnen

Faste uttrykk

  • gå rundt grøten
    ikke gå rett på sak
    • vi går rundt grøten og får aldri sagt hva vi mener
  • hissig på grøten
    ivrig etter å oppnå noe;
    pågående, motivert
  • som katten rundt den varme grøten
    opptatt av noe som en samtidig frykter;
    ikke rett på sak

deldom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom (1, 1) der straffen er dels betinget (2) og dels ubetinget
Eksempel
  • aktor mener ikke at det bør åpnes for en deldom;
  • retten gav en deldom

fredspris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hederspris som blir utdelt til personer eller grupper for særskilt innsats innen fredsarbeidet

Faste uttrykk

  • Nobels fredspris
    årlig pris som Den Norske Nobelkomité deler ut til en person eller en gruppe som de mener har gjort en stor innsats for freden

vite

verb

Opphav

norrønt vita; beslektet med latin videre ‘se’

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Eksempel
    • så vidt du vet det!
    • ikke vite hva tannverk eraldri ha kjent;
    • (ikke) vite råd;
    • la noen (få) vite hva en mener;
    • sjokoladepudding er det beste hun vet;
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet
    • når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
      • jeg gadd vite hvor han er;
      • han skulle bare (ha) visst at ...;
      • det en ikke vet, har en ikke vondt av;
      • de visste ikke om det;
      • før vi visste ordet av det;
      • jeg vil ikke vite av slurv;
      • gudene vet når vi blir ferdige;
      • jeg ble sittende med skjegget der du vet;
      • ikke si det til ham du vet
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. ha forstand på
    Eksempel
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • det var for å få oppmerksomhet, må vitekan du forstå;
    • du skulle sagt nei, kan du vite;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • ikke vite bedre;
    • de vet å innrette seg
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • en kan aldri vite;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst; være fra seg
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til (et problem)
  • vite verken ut eller inn
    ikke vite noen utvei

velmenende, velmeinende

adjektiv

Betydning og bruk

som mener det godt
Eksempel
  • snille og velmenende folk

tillate

verb

Opphav

etter lavtysk tolaten

Betydning og bruk

  1. gi lov til
    Eksempel
    • tillate folk å si det de mener;
    • røyking ikke tillatt;
    • vi drar hvis vær og føre tillater det
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • høyeste tillatte hastighet er 30 km/t
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • tillat meg å presentere en god venn, NN;
    • hun tillater seg hva som helsttar seg frihet til

taus 2

adjektiv

Opphav

dansk tavs; beslektet med tie

Betydning og bruk

tagal, som tier eller er fåmælt, stille
Eksempel
  • tanken gjorde henne taus;
  • senderen på Kløfta er taus;
  • taus resignasjonsom ikke kommer til uttrykk i ord;
  • det er taust som i gravendødsstille;
  • tause vitnerindisier

Faste uttrykk

  • den tause majoritet
    et flertall som mener det samme, men som ikke gir uttrykk for sitt syn

tabuord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som en mener er upassende å nevne av konvensjonelle eller moralske grunner

synse

verb

Opphav

av synes

Betydning og bruk

uttale (offentlig) hva en mener om en sak en bare har overflatisk kjennskap til
Eksempel
  • vi må ikke bare føle og synse, vi må vite

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • om jeg så må siom jeg kan uttrykke meg slik;
    • han kan virkelig få sagt detfinne det rette uttrykket;
    • si ja, neivære enig, uenig;
    • si takk, god natt;
    • sa du noe?
    • jeg sier ikke merbetydningen av det jeg alt har sagt, er klar;
    • du sier noedu er inne på noe;
    • for å si det med Ibsenfor å sitere Ibsen
  2. gi lyd
    Eksempel
    • pang! sa det;
    • kua sier mø
  3. Eksempel
    • prisen er, sier og skriver, 10 kr;
    • prisen må sies å være lav;
    • jeg kan ikke si jeg liker dette;
    • det er ikke sagtdet er ikke sikkert;
    • det sier seg selvdet er innlysende;
    • si noe om noekritisere;
    • si noen imot;
    • ja, det kan du si eller du kan så sidet har du rett i;
    • si seg enig med en;
    • som sagt, så gjort;
    • hva vil folk si om det;
    • hva sier du til det?
    • forfatteren sier i boka si at…;
    • si det en mener
  4. Eksempel
    • hunden sier fra når den vil ha mat;
    • si fra, si til når jeg skal komme;
    • si det med blomster;
    • den formen for kunst sier meg ingentinggir meg ikke noe, betyr ingenting for meg;
    • jeg skal si han kom forthan kom virkelig fort;
    • ikke si det til noen;
    • si meg, hva synes du?
    • folk sier han drikker
    • i passiv:
      • hun sies å være uvanlig dyktig;
      • det sies at de skal skilles
    • spå, forutsi
      • det gikk som han sa
  5. Eksempel
    • gjør som jeg sier!
  6. Eksempel
    • det vil sidet betyr;
    • vil det si at du er uenig?
    • hva skal dette si?

Faste uttrykk

  • ha noe å si på
    utsette på, kritisere (noe)
  • ha noe å si
    ha betydning, innflytelse
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • si opp
    avbestille (abonnement)
  • si opp
    avskjedige en arbeidstaker
  • så å si
    nesten, praktisk talt