Bokmålsordboka
deldom
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en deldom | deldommen | deldommer | deldommene |
Betydning og bruk
dom (1, 1) der straffen er dels betinget (2) og dels ubetinget
Eksempel
- aktor mener ikke at det bør åpnes for en deldom;
- retten gav en deldom