Bokmålsordboka
synse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å synse | synser | synsa | har synsa | syns! |
| synset | har synset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| synsa + substantiv | synsa + substantiv | den/det synsa + substantiv | synsa + substantiv | synsende |
| synset + substantiv | synset + substantiv | den/det synsede + substantiv | synsede + substantiv | |
| den/det synsete + substantiv | synsete + substantiv | |||
Opphav
av synesBetydning og bruk
uttale (offentlig) hva en mener om en sak en bare har overflatisk kjennskap til
Eksempel
- vi må ikke bare føle og synse, vi må vite