Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

yr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av yre (1

Betydning og bruk

  1. tett nedbør med ørsmå regndråper;
    jamfør regnyr
    Eksempel
    • det er spådd tåke, regn og yr
  2. fint snøfall;
    jamfør snøyr

yr 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av yre (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et yr av maur

yr 3

adjektiv

Betydning og bruk

oppspilt, fortumlet
Eksempel
  • være yr av glede;
  • være yr og vill

yre 1

verb

Opphav

norrønt ýra

Betydning og bruk

  1. falle som yr (1, 1)
    Eksempel
    • det yrer ute
  2. snø fint og tett

yre 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det yrer av liv her

yreregn, yrregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svært fint regn;

værvarslingstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (offentlig) institusjon som lager og sender ut værvarsler
  2. tjeneste (7) som gjør værvarsler tilgjengelige for allmennheten
    Eksempel
    • værvarslingstjenesten Yr

tåkeyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

yr (1 ut av tåka;

yrhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være yr (3;
løssluppen livsglede

kåt

adjektiv

Opphav

norrønt kátr

Betydning og bruk

  1. lystig og glad til sinns;
    yr, vilter
    Eksempel
    • en kåt unghest;
    • kalvene danset kåte omkring
  2. seksuelt lysten
    Eksempel
    • de ble kåte og ville

Nynorskordboka 21 oppslagsord

yr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (2

Tyding og bruk

  1. fint regn (til dømes frå skodde);
    duskregn;
    jamfør regnyr
    Døme
    • det var yr i lufta
  2. fint snøfall;
    jamfør snøyr

yr 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er som yret i ei maurtue
  2. små kvervlar i sjøflata etter ein fiskestim

yr 3

adjektiv

Tyding og bruk

oppkava, fortumla
Døme
  • hesten var yr;
  • ein yr ungdom;
  • vere yr av glede;
  • han vart så yr og rar i hovudet

yre 2

yra

verb

Opphav

norrønt ýra

Tyding og bruk

  1. falle som yr (1, 1)
    Døme
    • det yrer av skodda
  2. snø fint og tett

yre 3

yra

verb

Opphav

jamfør yrje (2; samanheng med aure (3

Tyding og bruk

  1. kome eller strøyme på i stor, talrik mengd;
    jamfør yrande
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
  2. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen
    Døme
    • det yrer i kroppen
  3. om fiskestim: lage yr (2, 2)
    Døme
    • det yrer av sildestimen

yrje 2

yrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med aure (3, yre (2 og yre (3

Tyding og bruk

Døme
  • det yr og kryr av rotter og mus;
  • det urde av ungar

tjukn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. omfang tvers igjennom eller tvers over noko;
    Døme
    • måle høgd og tjukn;
    • papiret finst i fleire tjukner
  2. kvart av fleire lag
    Døme
    • to tjukner med papp
  3. ugjennomsiktig luft grunna skodde, fok (2), yr eller liknande
    Døme
    • miste sikta i tjukna

vêrvarslingsteneste, vervarslingsteneste, vêrvarslingstenest, vervarslingstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (offentleg) institusjon som lagar og sender ut vêrvarsel
  2. teneste (7) som gjer vêrvarsel tilgjengelege for ålmenta
    Døme
    • vêrvarslingstjenesta Yr

yrje 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrje (2

Tyding og bruk

  1. stor, talrik mengd;
    mylder, dunge;
    Døme
    • svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
    • stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
  2. vind med fint regn

yreregn, yrregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særs fint regn;