Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

yr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av yre (1

Betydning og bruk

  1. tett nedbør med ørsmå regndråper;
    jamfør regnyr
    Eksempel
    • det er spådd tåke, regn og yr
  2. fint snøfall;
    jamfør snøyr

yr 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av yre (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et yr av maur

yr 3

adjektiv

Betydning og bruk

oppspilt, fortumlet
Eksempel
  • være yr av glede;
  • være yr og vill

yre 1

verb

Opphav

norrønt ýra

Betydning og bruk

  1. falle som yr (1, 1)
    Eksempel
    • det yrer ute
  2. snø fint og tett

yre 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det yrer av liv her

yreregn, yrregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svært fint regn;

værvarslingstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (offentlig) institusjon som lager og sender ut værvarsler
  2. tjeneste (7) som gjør værvarsler tilgjengelige for allmennheten
    Eksempel
    • værvarslingstjenesten Yr

tåkeyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

yr (1 ut av tåka;

yrhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være yr (3;
løssluppen livsglede

kåt

adjektiv

Opphav

norrønt kátr

Betydning og bruk

  1. lystig og glad til sinns;
    yr, vilter
    Eksempel
    • en kåt unghest;
    • kalvene danset kåte omkring
  2. seksuelt lysten
    Eksempel
    • de ble kåte og ville

Nynorskordboka 21 oppslagsord

yr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (2

Tyding og bruk

  1. fint regn (til dømes frå skodde);
    duskregn;
    jamfør regnyr
    Døme
    • det var yr i lufta
  2. fint snøfall;
    jamfør snøyr

yr 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er som yret i ei maurtue
  2. små kvervlar i sjøflata etter ein fiskestim

yr 3

adjektiv

Tyding og bruk

oppkava, fortumla
Døme
  • hesten var yr;
  • ein yr ungdom;
  • vere yr av glede;
  • han vart så yr og rar i hovudet

yre 2

yra

verb

Opphav

norrønt ýra

Tyding og bruk

  1. falle som yr (1, 1)
    Døme
    • det yrer av skodda
  2. snø fint og tett

yre 3

yra

verb

Opphav

jamfør yrje (2; samanheng med aure (3

Tyding og bruk

  1. kome eller strøyme på i stor, talrik mengd;
    jamfør yrande
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
  2. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen
    Døme
    • det yrer i kroppen
  3. om fiskestim: lage yr (2, 2)
    Døme
    • det yrer av sildestimen

yrje 2

yrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med aure (3, yre (2 og yre (3

Tyding og bruk

Døme
  • det yr og kryr av rotter og mus;
  • det urde av ungar

vêrvarslingsteneste, vervarslingsteneste, vêrvarslingstenest, vervarslingstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (offentleg) institusjon som lagar og sender ut vêrvarsel
  2. teneste (7) som gjer vêrvarsel tilgjengelege for ålmenta
    Døme
    • vêrvarslingstjenesta Yr

yrje 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrje (2

Tyding og bruk

  1. stor, talrik mengd;
    mylder, dunge;
    Døme
    • svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
    • stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
  2. vind med fint regn

yreregn, yrregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særs fint regn;

yren 2

adjektiv

Opphav

jamfør yr (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han var så yren og vill i auga
  2. Døme
    • dei vart litt yrne i hovudet etter skjenken;
    • han låg der yren og kasta på seg