Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

yr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av yre (1

Betydning og bruk

  1. tett nedbør med ørsmå regndråper;
    jamfør regnyr
    Eksempel
    • det er spådd tåke, regn og yr
  2. fint snøfall;
    jamfør snøyr
Artikkelside

yr 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av yre (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et yr av maur
Artikkelside

yr 3

adjektiv

Betydning og bruk

oppspilt, fortumlet
Eksempel
  • være yr av glede;
  • være yr og vill
Artikkelside

yre 1

verb

Opphav

norrønt ýra

Betydning og bruk

  1. falle som yr (1, 1)
    Eksempel
    • det yrer ute
  2. snø fint og tett
Artikkelside

yre 2

verb

Betydning og bruk

jamfør yrende
Eksempel
  • det yrer av liv her
Artikkelside

våryr

adjektiv

Betydning og bruk

yr og ivrig (av våren);
Eksempel
  • våryre lam;
  • våryre ungdommer
Artikkelside

snøyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fint snøfall;
jamfør yr (1
Artikkelside

kipen

adjektiv

Opphav

beslektet med nynorsk kipe ‘hoppe, vimse’; beslektet med kippe (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • være glad og kipen
Artikkelside

yreregn, yrregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svært fint regn;
Artikkelside

værvarslingstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (offentlig) institusjon som lager og sender ut værvarsler
  2. tjeneste (7) som gjør værvarsler tilgjengelige for allmennheten
    Eksempel
    • værvarslingstjenesten Yr
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

yr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (2

Tyding og bruk

  1. fint regn (til dømes frå skodde);
    duskregn;
    jamfør regnyr
    Døme
    • det var yr i lufta
  2. fint snøfall;
    jamfør snøyr
Artikkelside

yr 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er som yret i ei maurtue
  2. små kvervlar i sjøflata etter ein fiskestim
Artikkelside

yr 3

adjektiv

Tyding og bruk

oppkava, fortumla
Døme
  • hesten var yr;
  • ein yr ungdom;
  • vere yr av glede;
  • han vart så yr og rar i hovudet
Artikkelside

yre 2

yra

verb

Opphav

norrønt ýra

Tyding og bruk

  1. falle som yr (1, 1)
    Døme
    • det yrer av skodda
  2. snø fint og tett
Artikkelside

yre 3, yrje 2

yra, yrja

verb
kløyvd infinitiv: yrja

Opphav

samanheng med aure (3

Tyding og bruk

  1. kome eller strøyme på i stor, talrik mengd;
    jamfør yrande
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
  2. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen
    Døme
    • det yrer i kroppen
  3. om fiskestim: lage yr (2, 2)
    Døme
    • det yrer av sildestimen
Artikkelside

yrje 2

yrja

verb
kløyvd infinitiv: yrja

Opphav

samanheng med aure (3, yre (2 og yre (3

Tyding og bruk

jamfør yrjande
Døme
  • det yr og kryr av rotter og mus;
  • det urde av ungar
Artikkelside

vêrvarslingsteneste, vervarslingsteneste, vêrvarslingstenest, vervarslingstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (offentleg) institusjon som lagar og sender ut vêrvarsel
  2. teneste (7) som gjer vêrvarsel tilgjengelege for ålmenta
    Døme
    • vêrvarslingstenesta Yr
Artikkelside

våryr

adjektiv

Tyding og bruk

yr og ivrig (av våren);
Døme
  • små våryre lam;
  • ei våryr stemning
Artikkelside

snøyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fint snøfall;
Artikkelside

yrje 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stor, talrik mengd;
    mylder, dunge;
    Døme
    • svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
    • stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
  2. vind med fint regn
Artikkelside