Avansert søk

163 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

  1. ubehagelig, plagsom, skadelig;
    jamfør vondt
    Eksempel
    • en vond lukt;
    • ha vond samvittighet;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • smake vondt;
      • au, det gjør vondt;
      • det er ikke vondt ment
  2. vanskelig, innviklet, problematisk
    Eksempel
    • de er i en vond situasjon
  3. sint
    Eksempel
    • være vond på noen
  4. ondskapsfull, ond
    Eksempel
    • en farlig og vond kvinne
    • brukt som substantiv:
      • kampen mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Eksempel
    • sette vondt på folk

Faste uttrykk

  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • ha vondt av
    synes synd på
  • ha vondt for
    ha problemer med
    • jeg har vondt for å tro det
  • ta det vonde med det gode
    gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon

ha vondt for

Betydning og bruk

ha problemer med;
Se: vond
Eksempel
  • jeg har vondt for å tro det

ta det vonde med det gode

Betydning og bruk

gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon;
Se: vond

kaste skygge over

Betydning og bruk

Eksempel
  • en vond historie som kaster skygge over nåtiden

åpent sår

Betydning og bruk

Se: åpen
  1. sår som ikke har fått skorpe
  2. vond konflikt

ha vondt av

Betydning og bruk

synes synd på;
Se: vond

ta noe ille opp

Betydning og bruk

ta noe opp i vond mening;
bli fornærmet over noe;
Se: ille
Eksempel
  • jeg håper du ikke tar forslaget ille opp

ond

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som vond

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er tvers igjennom ond

Faste uttrykk

  • Den onde
    Djevelen
  • det onde øyet
    blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker eller dyr
    • beskytte seg mot det onde øyet;
    • kaste det onde øyet på noen
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • være av det onde
    ha negative følger;
    være ødeleggende
    • ikke alle skilsmisser er av det onde

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av ond, vond; jamfør verre

Betydning og bruk

mest ugunstig;
dårligst, minst god;
mest negativ;
mest ubehagelig;
mest utrivelig
Eksempel
  • den verste dagen i livet;
  • den verste tørken på mange år;
  • mitt verste mareritt;
  • det gikk verst på tyskprøven;
  • det blir verst for deg selv;
  • Jon var verst av alle
  • brukt som substantiv:
    • det verste gjenstår;
    • det er det verste jeg har hørt!
    • det var det verste du kunne ha sagt;
    • frykte det verste og håpe det beste

Faste uttrykk

  • i verste fall
    dersom det mest ugunstige hender
    • i verste fall må vi flytte herfra
  • ikke så verst
    • ganske bra
      • konserten ble ikke så verst
    • ikke lite;
      ganske, temmelig
      • de var ikke så verst fornøyd med innsatsen
  • som verst
    på det mest intense;
    i høyeste grad
    • når det stormer som verst
  • verre enn verst
    svært ille

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av ond, vond; jamfør verst (2

Betydning og bruk

  1. galere, vanskeligere;
    mer plagsom, mer uheldig
    Eksempel
    • stort verre kan det ikke bli;
    • jo mer du klager, jo verre blir det;
    • dette blir bare verre og verre;
    • en skjebne verre enn døden;
    • det kunne lett ha gått verre;
    • det som verre var
  2. dårligere, svakere;
    mer tvilsom
    Eksempel
    • pasienten er blitt verre;
    • mange er verre enn henne
  3. brukt som adverb (uten komparativ betydning): svært, veldig
    Eksempel
    • streve verre;
    • jeg koste meg verre

Faste uttrykk

  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • til det verre
    i uheldig retning
    • tilstanden endret seg til det verre
  • verre enn verst
    svært ille

Nynorskordboka 111 oppslagsord

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. plagsam, pinefull, skadeleg;
    jamfør vondt
    Døme
    • vond smak;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • lukte vondt;
      • au, det gjer vondt;
      • det var ikkje vondt meint
  2. vanskeleg, innvikla, problematisk
    Døme
    • kome opp i ein vond situasjon
  3. sint
    Døme
    • ho vart vond på meg
  4. vondskapsfull
    Døme
    • bli lurt av ein vond mann
    • brukt som substantiv:
      • striden mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Døme
    • kaste vondt på folk

Faste uttrykk

  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • ha vondt av
    tykkje synd i
  • ha vondt for
    ha problem med
    • eg har vondt for å hugse enkeltsaker
  • ta det vonde med det gode
    gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; gresk diabolos ‘baktalar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Satan;
    jamfør jævel
    Døme
    • frelse frå døden og Djevelen
  2. brukt i banning
    Døme
    • djevelen ta!
  3. vond ånd, demon
    Døme
    • dei trudde han var besett av djevlar
  4. vondt eller listig menneske
    Døme
    • ho er ein djevel
  5. Døme
    • ein fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på eller framhevar dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
  • gå/fare ein djevel i
    få eit plutseleg slemt eller vondskapsfullt innfall;
    få ei plutseleg lyst til å gjennomføre noko
    • det gjekk ein djevel i meg da eg fekk høve til hemn;
    • det fór ein djevel i laget i andre omgang

det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av

Tyding og bruk

det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av;
Sjå: vite, vond

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av vond; jamfør verre

Tyding og bruk

mest ugunstig;
dårlegast, minst god;
mest negativ;
mest ubehageleg;
mest utriveleg
Døme
  • det verste sjokket;
  • dei verste dagane eg har opplevd;
  • det verste regnet er over;
  • verst var klimaet på øya;
  • det gjekk verst på kjemiprøva;
  • det blir verst for deg sjølv;
  • Nils var verst av alle
  • brukt som substantiv:
    • det verste står att;
    • det er det verste eg har høyrt!
    • det var det verste du kunne ha gjort

Faste uttrykk

  • i verste fall
    dersom det mest ugunstige hender
    • i verste fall kan trea døy
  • ikkje så verst
    • etter måten bra
      • framsyninga vart ikkje så verst
    • ikkje lite;
      ganske, nokså
      • det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
  • som verst
    på det mest intense;
    i høgaste grad
    • når uvêret herjar som verst
  • verre enn verst
    svært ille

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av vond; jamfør verst (2

Tyding og bruk

  1. galnare, vanskelegare;
    meir plagsam, meir uheldig
    Døme
    • stort verre kan det ikkje bli;
    • det blir verre og verre;
    • det kunne lett ha gått verre
  2. dårlegare, veikare;
    meir tvilsam
    Døme
    • pasienten er vorten verre;
    • mange er verre enn ho
  3. brukt som adverb (utan komparativ tyding): svært, overvettes
    Døme
    • dei sleit verre;
    • det small verre;
    • dei kosa seg verre

Faste uttrykk

  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • til det verre
    i uheldig retning
    • tilstanden endra seg til det verre
  • verre enn verst
    svært ille

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
    Døme
    • vende kyrne or åkeren;
    • vende høyet;
    • plogen vender grastorva;
    • vende skjortekragen;
    • vende nasen heimover, mot nord;
    • vende tommelen nedsjå tommel
    • ordtøke:
      • gammal vane er vond å vendeå leggje av seg;
      • vende seg til eit stort publikumvilje nå mange;
      • vende seg til styresmaktenespørje seg føre hos, gå til;
      • lykka vende seg;
      • kjenne kor magen vender seg
  2. ta ei anna lei, snu (2, 2)
    Døme
    • vende heim(over), tilbake;
    • vende omòg rel:; sjå omvende
    • i segling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alle tingsjå snu (2, 2)
    • peike i ei viss lei
      • det vender mot sjøen
  3. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen

ulv 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Tyding og bruk

rovdyr i hundefamilien;
Canis lupus;
i fleirtal: gruppa Canidae i hundefamilien
Døme
  • svolten som ein ulv;
  • ein får tute med dei ulvane ein er i lag medgjere som dei ein omgåst;
  • ein ulv i saueham el. sauekledeetter Matt 7,15: (vond, farleg) person som spelar god og snill

Faste uttrykk

  • einsam ulv
    person som held seg for seg sjølv

uff

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko er skremmeleg, vemmeleg, ubehageleg eller ergerleg;
jamfør huff (2
Døme
  • uff, som du skremde meg!
  • uff, for ei vond lukt!
  • uff, det var synd!

Faste uttrykk

  • uff a meg
    brukt for å uttrykkje misnøye eller uro
    • uff a meg, for eit mareritt!

stygg 2

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Tyding og bruk

  1. som tek seg dårleg ut;
    med utiltalande utsjånad
    Døme
    • vere stygg å sjå på;
    • vere stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ei stygg handskrift;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • eit stygt måleri;
    • det eine huset styggare enn det andre;
    • det styggaste bygget i byen
  2. slem, uskikkeleg, vond
    Døme
    • vere stygg mot nokon;
    • ei stygg skulding;
    • stygge gjerningar
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farleg, skremmande
    Døme
    • ein stygg sving;
    • ein stygg sjukdom;
    • stygge våpen
  4. fæl, lei
    Døme
    • ei stygg ulykke;
    • ein stygg affære;
    • vere stygg til å banne
  5. faretruande, illevarslande
    Døme
    • sjå stygt ut for nokon
    • brukt som adverb:
      • drøyme stygt
  6. dumdristig, tankelaus
    Døme
    • stygg køyring
  7. om lyd: høg og skremmande
    Døme
    • eit stygt skrik;
    • det var stygt å høyre
  8. ufyseleg, ruskete
    Døme
    • stygt vêr
  9. Døme
    • fortelje stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. redd, sky;
    jamfør folkestygg
  11. brukt som forsterkande forledd;

Faste uttrykk

  • vere stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen