Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1473 treff

Bokmålsordboka 744 oppslagsord

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

i betydning 1 selvstendig verb, i betydning 2–5 hjelpeverb
  1. kreve (med underforstått infinitiv);
    ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • verken kunne eller ville;
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • folket vil frihet;
    • en kan det en vil;
    • hun vil at du skal komme;
    • at noen kan ville seg så vondt!
    • hva vil du her?
    • ville noen til livs;
    • ville av gårde, hjem, forbi, fram i verden
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en villet fornærmelse – tilsiktet
  2. med infinitiv: ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • jeg vil ha mat;
    • jeg vil vite det;
    • jeg vil ikke ha deg annerledes;
    • hun vil alltid være best;
    • hva vil du gjøre nå?
    • jeg vil i det lengste tro det
    • om ting:
      • klokka vil ikke gå
  3. om (fram)tid: komme til å
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det
  4. i preteritum om tenkt tilfelle:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du (ha) gjort?
    • hvis jeg hadde penger, ville jeg …;
    • det ville seg ikke slik
    • i ønskende utrop:
      • bare de ville reise!
  5. med svekket betydning:
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • det vil si – se si (3
Artikkelside

skifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (2

Betydning og bruk

  1. det å bytte om, endre på eller avløse;
    Eksempel
    • skifte i toppledelsen
  2. oppgjør, deling av bo (2, 1) eller annet sameie;
    jamfør jordskifte
    Eksempel
    • holde skifte i et bo
  3. jordstykke på en gård der en i en viss omløpstid dyrker forskjellige vekster
  5. om eldre forhold: skysstasjon

Faste uttrykk

  • grønt skifte
    gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
    • få næringslivet til å delta i det grønne skiftet;
    • et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
  • takke for skiftet
    takke for samværet under måltidet
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

solospill, solospell

substantiv intetkjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

  1. i musikk eller lagspill: spill utført av én person
    Eksempel
    • en ung pianist som har kommet langt med sitt flotte solospill
  2. i overført betydning: det at en person i en gruppe bryter ut og handler på egen hånd
    Eksempel
    • partiet vil ikke lenger tolerere hans solospill
Artikkelside

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge
Artikkelside

fri teknikk

Betydning og bruk

konkurranse i langrenn der deltakerne kan velge om de vil skøyte (3, 2) eller bruke klassisk stil;
Artikkelside

telling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å telle (1) forekomsten av noe
    Eksempel
    • telling av hagefugler;
    • tellingen av stemmesedler startet ved midnatt
  2. i boksing: det at dommeren teller til ti etter at en bokser er slått i gulvet, for å se om hen vil reise seg og fortsette eller tape kampen

Faste uttrykk

  • gå ned for telling
    • bli slått ut av funksjon;
      gå svært dårlig for
      • løperen gikk ned for telling mot slutten av løpet;
      • datasystemene gikk ned for full telling
    • bli svært syk;
      bli skadet
      • spilleren fikk en albue i ansiktet og gikk ned for telling;
      • jeg går alltid ned for full telling når jeg får influensa
  • holde telling
    telle noe;
    holde oversikt over
    • han holdt telling på hvem som hadde betalt
  • komme ut av tellingen
    glemme hvilket tall en er kommet til når en teller eller regner (på grunn av avbrytelse eller lignende);
    miste oversikten;
    miste tellingen
  • miste tellingen
    glemme hvilket tall en er kommet til når en teller eller regner (på grunn av avbrytelse eller lignende);
    miste oversikten;
    komme ut av tellingen
  • nede for telling
    • ute av funksjon;
      ute av virksomhet
      • datamaskinen er nede for telling;
      • organisasjonen ligger nede for full telling
    • syk
      • hun var nede for telling med spysyken
  • ta telling
    • bli slått i bakken så hardt at en blir liggende;
      jamfør telling (2)
      • spilleren gikk rett i isen og måtte ta telling
    • ta en liten pause
      • spilleren måtte ta telling på benken etter taklingen
Artikkelside

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; fra gresk av tekhne ‘kunst, ferdighet’

Betydning og bruk

  1. måte å gå fram på når en skal lage noe eller få maskiner til å virke;
    arbeidsmetode;
    framgangsmåte
    Eksempel
    • utvikle nye teknikker for å bygge mer miljøvennlig;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk ferdighet eller framgangsmåte i håndverk, sport eller lignende;
    håndlag, ferdighet, grep (4)
    Eksempel
    • det mangler noe ved spillernes teknikk;
    • lære en ny teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakerne kan velge om de vil skøyte (3, 2) eller bruke klassisk stil
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sett bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind;
    reise eller frakte med seilskip eller annet fartøy
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt;
    • de seilte langs land;
    • seile langs hele kysten;
    • vil du seile meg over fjorden?
    • seile etter landemerker
  2. være regelmessig (i rute) på sjøen
    Eksempel
    • han seilte i fem år som stuert;
    • båten seiler på Sør-Amerika
  3. flyte, drive med vind og strøm
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  4. fare glidende gjennom lufta;
    flyte på vinger, sveve (1)
    Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå;
    • papirflyet seilte gjennom klasserommet;
    • ballen seilte rett over målet;
    • måken kom seilende inn vinduet
  5. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen;
    • ølglasset seilte nedover bardisken;
    • bøkene kom seilende inn på skrivebordet mitt
  6. gå;
    Eksempel
    • han seiler gjennom rommet;
    • fruen kom seilende inn
  7. Eksempel
    • seile over ende;
    • hun seilte rett i seng
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt fra en ting til en annen
    Eksempel
    • han seiler gjennom livet;
    • hun seilte fra en jobb til den neste

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile akterut
    ikke holde følge med;
    falle eller ligge etter;
    bli akterutseilt (2);
    sakke akterut
    • gruppa seiler akterut i lønnskampen;
    • laget har seilt akterut i kampen om gullet
  • seile i medvind
    ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt
    • handelsflåten seilte inn store penger
  • seile opp
    ha framgang;
    bli (mer) kjent og populær
    • hun seiler opp som den nye favoritten til statsministerposten
Artikkelside

Nynorskordboka 729 oppslagsord

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

i tyding 1 sjølvstendig v, i tyding 2–5 hjelpev:
  1. ynskje, ha hug til;
    krevje (med underforstått infinitiv)
    Døme
    • korkje kunne eller vilje
    • ordtøke:
      • korleis du vil, vil eg tvert imot;
      • folket vil fridom;
      • ho ville at du skulle kome;
      • at nokon vil seg så vondt!
      • kva vil du her?
      • vilje nokon til livs;
      • vilje av garde, heim, ut;
      • vilje forbi;
      • vilje fram i verda
    • perfektum partisipp:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap – viljedrap
  2. med infinitiv etter: ynskje, ha hug til, krevje
    Døme
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • kva vil du gjere no?
    • eg vil i det lengste tru det
    • om ting:
      • klokka vil ikkje gå
  3. om (fram)tid: kome til å (bli eller gjere noko)
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det
  4. i preteritum om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du (ha) gjort?
    • i ynskjande utrop:
      • gjev dei ville reise!
  5. med avbleikt tyding
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • det vil seie – sjå seie
Artikkelside

skikkeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skikkelege folk
    • brukt som adverb:
      • fare skikkeleg åt
  2. som det skal vere;
    god eller stor nok
    Døme
    • ein skikkeleg gard;
    • få skikkeleg løn
  3. brukt som adverb: veldig, særs
    Døme
    • ein skikkeleg bra innsats;
    • dette vil gå skikkeleg gale
Artikkelside

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Tyding og bruk

  1. virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
    Døme
    • få mykje fisk;
    • haiane høyrer til fiskane
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Døme
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Døme
    • auren er raud i fisken
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Døme
    • ho er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkast
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • frisk som ein fisk
    heilt frisk
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • ta for god fisk
    godta som godt nok
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra
Artikkelside

tryne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt trýni

Tyding og bruk

  1. langstrekt snute på visse dyr
    Døme
    • grisen stikk trynet i søla
  2. Døme
    • bli kvit i trynet;
    • få eit slag midt i trynet;
    • eg vil ikkje sjå trynet på ho

Faste uttrykk

  • gå på trynet
  • heilt på trynet
    svært dumt eller dårleg;
    bak mål, idiotisk
    • vedtaket er heilt på trynet
  • ikkje tole trynet på
    ikkje fordra;
    mislike, avsky (2
    • slike folk toler eg ikkje trynet på
  • slag i trynet
    uventa uhell eller nederlag
    • forslaget er eit slag i trynet for bønder over heile landet
  • tøff i trynet
    med sjølvsikker framtoning;
    eplekjekk
    • dei var ikkje like tøffe i trynet etter tapet
Artikkelside

fri teknikk

Tyding og bruk

konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil;
Sjå: teknikk
Artikkelside

teljing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å telje (1) førekomsten av noko
    Døme
    • dei avslutta teljinga av røyster;
    • teljing av sildemåsar
  2. i boksing: det at domaren tel til ti etter at ein boksar er slått i golvet, for å sjå om hen vil reise seg og fortsetje eller tape kampen

Faste uttrykk

  • gå ned for teljing
    • bli slått ut av funksjon;
      gå særs dårleg for
      • laget gjekk ned for teljing i andre omgang;
      • nettsida gjekk ned for full teljing
    • bli særs sjuk;
      bli skadd
      • ho gjekk ned for teljing med influensa;
      • midtstopparen fekk ein ball i ansiktet og gjekk ned for full teljing
  • halde teljing
    telje noko;
    halde oversikt over
    • han heldt teljing med kven som kom og gjekk
  • kome ut av teljinga
    gløyme kva for tal ein er komen til når ein tel eller reknar (på grunn av avbrytingar eller liknande);
    miste oversikta;
    miste teljinga
  • miste teljinga
    gløyme kva for tal ein er komen til når ein tel eller reknar (på grunn av avbrytingar eller liknande);
    miste oversikta;
    kome ut av teljinga
  • nede for teljing
    • ute av funksjon;
      ute av verksemd
      • datasystema er nede for teljing;
      • partiet ligg nede for teljing
    • sjuk
      • eg var nede for teljing med spysjuka
  • ta teljing
    • bli slått i bakken så hardt at ein blir liggjande;
      jamfør teljing (2)
      • spelaren tok teljing etter å ha blitt sparka i andletet
    • ta ein liten pause
      • spelaren tok teljing for å knyte skoa
Artikkelside

teksturere

teksturera

verb

Tyding og bruk

  1. lage ei meir følbar eller synleg form eller mønster på ei overflate
    Døme
    • naturbileta vil sjå meir levande ut på teksturert papir
  2. gje (særleg syntetiske) tekstilfibrar ei krøllete eller krusete form, slik at ein kan få til tøyeleg og varmt garn
    Døme
    • garnet er teksturert
Artikkelside

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå gresk av tekhne ‘kunst, dugleik’

Tyding og bruk

  1. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, arbeidsmetode
    Døme
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk dugleik eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport eller liknande;
    handlag, dugleik, grep (4)
    Døme
    • lære ein ny teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil
Artikkelside

boshaug, bosshaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (større) haug med bos (1);
    lagringsplass for bos;
  2. i overført tyding: stad for idear, førestillingar, planar og liknande ein vil eller bør kvitte seg med;
Artikkelside

søppeldyngje, søppeldynge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (større) dyngje (1, 1) med søppel;
    lagringsplass for søppel;
    Døme
    • dei køyrde dei gamle stolane på søppeldyngja
  2. i overført tyding: stad for idear, førestillingar eller planar ein vil eller bør kvitte seg med;
    Døme
    • forvaltingsplanen havna på søppeldyngja;
    • desse ideane høyrer heime på søppeldyngja
Artikkelside
Side 1 av 75