Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn
Artikkelside

venne

verb

Opphav

norrønt venja; beslektet med vane

Betydning og bruk

  1. lære opp;
    gjøre til vane
    Eksempel
    • venne kalven til å stå på bås;
    • venne seg til å bruke bilbelte
  2. i uttrykk som
    Eksempel
    • venne barnet av med å banne;
    • venne av et barn – se avvenne

Faste uttrykk

  • venne av
    få til å slutte med en vane
    • venne av et barn med å få bryst
  • venne seg av med
    legge av en vane
    • han vente seg av med å røyke
Artikkelside

bære kappa på begge skuldrene

Betydning og bruk

prøve å være venn med begge parter i en strid;
tjene to herrer;
Sjå: kappe, skulder
Artikkelside

holde seg inne med

Betydning og bruk

sørge for å være god venn med;
Sjå: holde, inne
Eksempel
  • det er best å holde seg inne med sjefen
Artikkelside

-fil 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk philos ‘venn, elsker’

Betydning og bruk

etterledd i ord som gjelder person som liker, elsker eller er tiltrukket av noe;
i ord som bibliofil (1
Artikkelside

sjelevenn

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk soulmate

Betydning og bruk

person som passer spesielt godt sammen med en annen (som nær venn eller kjæreste)
Artikkelside

virkelig

adjektiv

Opphav

av virke (2

Betydning og bruk

  1. som eksisterer, fins
    Eksempel
    • den virkelige verden;
    • en virkelig hendelse;
    • finne den virkelige sammenhengen;
    • noe som virkelig har hendt
  2. Eksempel
    • en virkelig venn;
    • være en virkelig begavelse
  3. som adverb, brukt forsterkende: sannelig, faktisk
    Eksempel
    • det var virkelig hyggelig å se deg;
    • mente han virkelig det?
    • vil du virkelig gå med på det?
Artikkelside

utro, utru

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en utro tjener
  2. som har seksuelt forhold utenfor ekteskapet eller annen fast erotisk forbindelse
    Eksempel
    • være sin ektefelle utro;
    • være utro mot sin ektefelle;
    • være utro med en tidligere venn
Artikkelside

tillate

verb

Opphav

etter lavtysk tolaten

Betydning og bruk

  1. gi lov til
    Eksempel
    • tillate folk å si det de mener;
    • røyking ikke tillatt;
    • vi drar hvis vær og føre tillater det
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • høyeste tillatte hastighet er 30 km/t
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • tillat meg å presentere en god venn, NN;
    • hun tillater seg hva som helst – tar seg frihet til
Artikkelside

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i flertall menˊtorer eller mentoˊrer

Opphav

etter gresk Mentor, navnet på Odyssevs’ venn, som var rådgiver for hans sønn

Betydning og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleder og gir råd;
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier
Artikkelside

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
øve, lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • venje seg til å bruke bilbelte;
  • venje av eit barn (med å få bryst)

Faste uttrykk

  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside

verkeleg

adjektiv

Opphav

frå tysk; samanheng med verke (1

Tyding og bruk

  1. som er, finst;
    Døme
    • den verkelege verda;
    • ei verkeleg hending;
    • noko som verkeleg har hendt;
    • finne den verkelege samanhengen
  2. Døme
    • ein verkeleg venn;
    • eit verkeleg praktmål
  3. som forsterkande adverb: sanneleg
    Døme
    • det var verkeleg gildt å sjå deg
Artikkelside
Side 1 av 5