Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
104 treff
Bokmålsordboka
56
oppslagsord
varig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
vare
(
4
IV)
Betydning og bruk
som holder seg
;
som varer ved
Eksempel
en
varig
ordning
;
være av
varig
verdi
;
få
varig
men av noe
;
en
varig
farge
som etterledd i ord som
kortvarig
langvarig
livsvarig
Artikkelside
plante ut
Betydning og bruk
flytte planter fra veksthus eller
vekstbenk
til varig voksested
;
Se:
plante
Eksempel
plante
ut blomkål
Artikkelside
kronisk utmattelsessyndrom
Betydning og bruk
sykdom der den syke er plaget av (varig) tretthet, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk
;
myalgisk encefalopati
;
Se:
kronisk
Artikkelside
gå med på
Betydning og bruk
samtykke i
;
Se:
gå
Eksempel
gå med på kompromisser for varig fred
Artikkelside
nedsatt funksjonsevne
Betydning og bruk
varig nedsatt evne til å
fungere
(2)
fysisk, psykisk eller sosialt
på grunn av
nedsatt fysisk
eller
kognitiv funksjon
;
funksjonsnedsettelse
;
Se:
funksjonsevne
Artikkelside
sorg
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sorg
Betydning og bruk
dyp, varig smerte i sinnet
;
tung bekymring
Eksempel
bære på en stor
sorg
;
være tynget av
sorg
som etterledd i ord som
kjærlighetssorg
sjelesorg
offentlig markering av
sorg
(1)
etter en nylig avdød
som etterledd i ord som
hoffsorg
landesorg
klær som en bærer for å vise sorg
;
sørgedrakt
Eksempel
hun bærer
sorg
ennå
følelse av engstelse og uro
;
bekymring
,
ank
(2)
Eksempel
til sin store
sorg
oppdaget han at…
;
sønnen har voldt dem mye
sorg
;
så var den
sorgen
slokt
;
han ser ut som sju sorger og åtte
bedrøvelser
som etterledd i ord som
næringssorg
pengesorg
Faste uttrykk
den tid den sorg
ta ikke bekymringene på forskudd
et sorgens kapittel
en tragisk historie fra begynnelse til slutt
utviklingen i år har vært et sorgens kapittel
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
:
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside
encefalopati
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hjerneskade
Faste uttrykk
myalgisk encefalopati
sykdom der den syke er plaget av (varig) tretthet, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk
;
kronisk utmattelsessyndrom
;
forkortet
ME
Artikkelside
myalgisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
myalgi
Faste uttrykk
myalgisk encefalopati
sykdom der den syke er plaget av (varig) tretthet, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk
;
kronisk utmattelsessyndrom
;
forkortet
ME
Artikkelside
fotavtrykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
avtrykk
(1)
av fot
Eksempel
finne fotavtrykk i sanden
i overført betydning: varig endring av natur eller miljø
Eksempel
nesten all utbygging av kraft setter et fotavtrykk i naturen
i overført betydning: resultat av påvirkning eller virksomhet
Eksempel
regimet satte sitt fotavtrykk på den ene samfunnssektoren etter den andre
Faste uttrykk
økologisk fotavtrykk
virkning menneskelige aktiviteter har på økosystemet
Artikkelside
Nynorskordboka
48
oppslagsord
varig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vare
(
4
IV)
Tyding og bruk
som varer (ved)
;
som held seg
Døme
ei varig ordning
;
vere av varig verdi
;
grått er ein varig farge
som etterledd i ord som
kortvarig
langvarig
livsvarig
Artikkelside
spak
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
spakr
‘klok, varsam’
Tyding og bruk
om folk: fredsam, roleg, stillvoren
Døme
ho var spak og smålåten
om folk: som er lett å ha med å gjere
;
medgjerleg
Døme
bråkmakaren vart spak da politiet kom
om dyr: som er varig tamd
;
tam
(1)
,
tyd
(2)
om luft og sjø: utan sterke rørsler
;
still, veik
Døme
vinden var spak
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre
;
ferdselsåre
;
forkorta
v.
Døme
byggje veg
;
offentleg veg
;
krysse vegen
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i ord som
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
,
til skilnad frå
fortau, vegskulder
eller liknande
Døme
gå over vegen
;
hjorten hoppa rett ut i vegen
spor
(
1
I)
,
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå vegane etter kyrne i åkeren
lage eller rydde opning eller passasje
Døme
brøyte seg veg til baren
;
løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten
;
av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 2)
Døme
det er trafikk berre ein veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
som etterledd i ord som
heimveg
skuleveg
lengd
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Døme
ha lang veg heim
;
sjå nokon på lang veg
rørsle eller gang mot eit mål
;
reise
Døme
det bar i veg
;
vi er på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
i
overført tyding
: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål
;
retning
(2)
Døme
gå vegen om departementet med ei sak
;
vegen til varig fred
;
nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte
;
i ord som
kledeveg
og
matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar
;
i ord som
luftveg
(1)
og
urinveg
Faste uttrykk
alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få fart i ting
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer
;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
av garde
;
av stad
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
;
til hinder
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha motforestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
leggje hindringar i vegen
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga
;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand
;
i stor omkrets
;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
på ferd
;
på reise til
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringte
i ferd med (å gjere eller bli) noko
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
encefalopati
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hjerneskade
Faste uttrykk
myalgisk encefalopati
sjukdom der den sjuke er plaga av (varig) trøyttleik, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk
;
kronisk utmattingssyndrom
;
forkorta
ME
Artikkelside
myalgisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
myalgi
Faste uttrykk
myalgisk encefalopati
sjukdom der den sjuke er plaga av (varig) trøyttleik, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk
;
kronisk utmattingssyndrom
;
forkorta
ME
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Døme
vere sterk i armane
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Døme
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Døme
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
;
filmen hadde mange sterke scener
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Døme
vere i sterk sinnsrørsle
intens, kraftig
Døme
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i språkvitskap: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa område
;
flekk
,
plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
;
det var feil fleire stader i boka
;
smørje salve på den vonde staden
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
hus
;
lokalitet, område som ein søkjer til
Døme
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
;
dei går aldri nokon stad
–
dei held seg heime
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utferdsstad
verestad
by
(
1
I)
,
bygd
,
strøk
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
reise inn til staden
–
til (kjernen i) byen
;
vere av dei mektige på staden
;
vere til stades
–
nærverande
som etterledd i
fødestad
heimstad
hovudstad
kjøpstad
ladestad
stilling
,
stode
,
situasjon
Døme
tenk deg i min stad
;
gje noko anna i staden
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
dra av stad
leggje i veg
;
reise
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane på til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
stabil
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘som står fast’ av
stare
‘stå’
Tyding og bruk
fast
,
stø
(
3
III)
;
varig
stabil arbeidskraft
;
stabile prisar
;
eit stabilt vêrlag
i
fysikk
:
Faste uttrykk
stabil jamvekt
jamvekt der støttepunktet ligg rett over tyngdepunktet;
jamfør
labil
Artikkelside
plante
2
II
planta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
planta
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
plantare
Tyding og bruk
setje ei plante med røtene i jord
Døme
plante eit epletre
;
dei plantar roser i bedet
byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
Døme
plante skog
;
dei planta ein vinhage
plassere noko fast og støtt
Døme
plante neven i bordet
;
han plantar begge beina i golvet
;
Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
Døme
plante ein spion hos fienden
;
det vart planta rykte om familien
Faste uttrykk
plante ut
flytte planter frå veksthus eller
vekstbenk
til varig veksestad
Artikkelside
mein
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mein
Tyding og bruk
kroppsleg skade
Døme
få varig mein av noko
;
kome frå ulykka utan mein
;
få eit mein i foten
Faste uttrykk
til meins
til hinder eller bry
vere til meins for nokon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100