Bokmålsordboka
arbeidsufør
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| arbeidsufør | arbeidsuført | arbeidsuføre | arbeidsuføre |
Betydning og bruk
ikke i stand til å arbeide;
jamfør ufør (2)
Eksempel
- bli arbeidsufør etter en ulykke