Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

vanstell

substantiv intetkjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

dårlig skjøtsel av noe
Eksempel
  • bli straffet for vanstell av husdyra
Artikkelside

vanstelle

verb

Opphav

av van-

Betydning og bruk

stelle dårlig;
jamfør vanstelt
Eksempel
  • vanstelle dyra
Artikkelside

ustell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dårlig stell;
Eksempel
  • firmaet sliter med mye ustell og rot
Artikkelside

vanrøkt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

manglende eller dårlig stell;
Eksempel
  • vanrøkt av husdyr
Artikkelside

vanhevd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør hevd (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • jorda er i vanhevd
Artikkelside

forfalle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bli dårligere på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    ødelegges
    Eksempel
    • la kroppen sin forfalle;
    • huset har forfalt;
    • åndslivet forfalt
  2. skulle betales
    Eksempel
    • lånet forfaller 1. april
    • brukt som adjektiv
      • forfalte renter

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av
    • forfalle til drikk og svir
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vanstell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

dårleg stell av noko;
Døme
  • melde frå om vanstell av dyra
Artikkelside

vanstelle

vanstella

verb

Opphav

av van-

Tyding og bruk

stelle dårleg;
jamfør vanstelt
Døme
  • vanstelle dyra
Artikkelside

vanrøkt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vanrǿkt

Tyding og bruk

manglande eller dårleg stell;
Døme
  • vanrøkt av hus og heim
Artikkelside

vanhevd

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør hevd (1

Tyding og bruk

Døme
  • jorda er i vanhevd
Artikkelside

forfalle

forfalla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

  1. bli dårlegare på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    øydeleggjast
    Døme
    • la kroppen forfalle;
    • huset forfell
  2. ha frist for betaling;
    gå ut
    Døme
    • betale i god tid før fristen forfell

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av
Artikkelside

vyrdlaus, vyrdslaus, vørdlaus, vørdslaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er varsam eller ser seg føre;
    som ikkje tek omsyn;
    Døme
    • vyrdlaus framferd;
    • vyrdlaust prat
    • brukt som adverb:
      • fare vyrdlaust fram;
      • han køyrde raskt og vyrdlaust
  2. Døme
    • vere vyrdlaus med seg sjølv;
    • vyrdlaust vanstell
Artikkelside