Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
502 treff

Bokmålsordboka 248 oppslagsord

utvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • den åndelige utvikling står ikke på høyde med den materielle;
    • unge mennesker i sterk utvikling;
    • følge med i utviklingen;
    • en ny metode er under utvikling;
    • den siste tids utvikling av begivenhetene
  2. Eksempel
    • en interessant utvikling av det teoretiske grunnlaget
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse slik at en annen side kommer fram eller opp;
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende seg langsomt rundt;
    • vende blikket oppover;
    • vende ansiktet mot noen;
    • de vendte seg mot henne og smilte;
    • vende på hodet;
    • han vendte seg bort
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vende kursen sørover;
    • vende og gå tilbake;
    • det lønner seg å vende i tide
  3. peke i en viss retning
    Eksempel
    • rommet vender ut mot sjøen;
    • vende håndflatene oppover;
    • vende våpenet mot noen;
    • stolene stod vendt mot scenen
  4. forflytte seg;
    Eksempel
    • nå er det vel på tide å vende hjemover?
    • trekkfuglene vender sørover om høsten
  5. få til å endre seg;
    snu til det bedre
    Eksempel
    • vende en negativ utvikling;
    • vende kampen til seier
  6. sikte inn;
    Eksempel
    • vende oppmerksomheten mot noe;
    • han prøvde å vende tankene mot morgendagen

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøke eller diskutere fra mange synsvinkler
    • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det;
    • nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende hjem
    komme tilbake til en plass en regner som hjem
    • byens store sønn vender hjem etter mange år i utlandet
  • vende inn
    i matlaging: blande varsomt inn
  • vende om
    • endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning;
      snu om (1)
      • båten vendte om på grunn av dårlig vær;
      • mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
    • forandre framgangsmåte eller mening;
      snu om (2)
      • forsøke å få skeptikerne til å vende om;
      • partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
  • vende seg bort
    • snu seg slik at en ikke lenger har framsiden mot noe eller noen
      • vende seg bort fra lyset;
      • han vendte seg bort fra de andre et øyeblikk
    • få et mer distansert forhold til;
      trekke seg unna
      • i ungdomstiden vendte hun seg bort fra de nære vennene sine
  • vende seg mot
    • gjøre til sin motstander eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine egne;
      • jeg føler at alle vender seg mot meg
    • flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
      • bedriften vender seg mot det internasjonale markedet;
      • jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
  • vende seg til
    henvende seg for råd, hjelp, inspirasjon eller annet
    • vende seg til eksperter for råd
  • vende tilbake
    • komme eller flytte til et sted en har vært eller bodd tidligere
      • det er godt å vende tilbake til hjemlandet;
      • etter studiene vendte han tilbake til hjembygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstedet
    • ta opp igjen noe som har vært eller noe en har gjort tidligere
      • vende tilbake til gamle synder;
      • slite med å vende tilbake til sitt normale liv etter ulykken
Artikkelside

vending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. snuing (1), svinging
    Eksempel
    • gjøre en rask vending mot høyre;
    • finte ut noen med en kjapp vending
  2. Eksempel
    • gå flere vendinger etter vann;
    • de tok bagasjen i en vending
  3. endret retning eller utvikling;
    Eksempel
    • samtalen tok en overraskende vending;
    • krigen tok en ny vending;
    • saken fikk en uventet vending
  4. måte å si noe på;
    Eksempel
    • kunne mange gamle ord og vendinger;
    • bli omtalt i rosende vendinger

Faste uttrykk

  • en stående vending
  • i vendingen
    i tankegangen eller måten å utføre noe på
    • være rask i vendingen;
    • om vi skal sikre oss gode plasser, kan vi ikke være for trege i vendingen
Artikkelside

snøballeffekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utvikling der noe vokser seg stadig større, som en snøball som ruller seg stadig større;
jamfør snøball (2)
Artikkelside

snøball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Eksempel
    • kaste snøball på hverandre
  2. i overført betydning: utvikling som er vanskelig å stoppe når den først er satt i gang, og som ofte fører mer og mer med seg;
    Eksempel
    • dette var møtet som fikk snøballen til å rulle;
    • alle bidro med litt, og så begynte snøballen å rulle;
    • snøballen rullet fort da prosjektet endelig kom i gang
Artikkelside

en svale gjør ingen sommer

Betydning og bruk

ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning;
Se: svale
Artikkelside

svale 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt svala

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • en svale gjør ingen sommer
    ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning
Artikkelside

rural

adjektiv

Opphav

fra latin, av rus ‘landsbygd’

Betydning og bruk

som hører til på landsbygda;
motsatt urban
Eksempel
  • rurale strøk;
  • rural utvikling
Artikkelside

uheldig

adjektiv

Opphav

jamfør heldig

Betydning og bruk

  1. som er rammet av uhell;
    som har uflaks
    Eksempel
    • hun var uheldig med været;
    • han var så uheldig å miste klokka
  2. fylt av uhell eller uflaks;
    mislykket
    Eksempel
    • ha en uheldig dag på jobben
  3. Eksempel
    • røyking er uheldig for helsa;
    • en uheldig utvikling
  4. Eksempel
    • uttrykke seg uheldig
Artikkelside

trolig, trulig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan tro er sant;
    som en kan regne med;
    sannsynlig
    Eksempel
    • en trolig utvikling;
    • det er lite trolig at det blir streik
  2. brukt som adverb: sannsynligvis
    Eksempel
    • utstillingen vil trolig vare uka ut
Artikkelside

Nynorskordboka 254 oppslagsord

utvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å utvikle (1) (seg);
    Døme
    • varmeutvikling;
    • eit lågtrykk er under utvikling;
    • utviklinga av dyreartene
  2. det å utvikle (2) (seg);
    Døme
    • fosterutvikling;
    • samfunnsutvikling;
    • tydingsutvikling;
    • stoppe opp i utviklinga – kroppsleg, åndeleg;
    • den tekniske utviklinga;
    • det har vore ei rivande utvikling i bransjen;
    • følgje med i utviklinga (i samfunnet);
    • følgje utviklinga (i Midausten) nøye – vakte vel det som skjer;
    • eit samfunn, ein bransje, ein idrettsmann i (sterk) utvikling
Artikkelside

vending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere ei vending mot veggen;
    • finte ut nokon med ei kjapp vending
  2. Døme
    • gå fleire vendingar etter vatn;
    • ta lasset i to vendingar
  3. endra retning eller utvikling;
    Døme
    • saka tok ei ny vending;
    • det hende ei dramatisk vending i kampen
  4. måte å seie noko på
    Døme
    • kunne mange gamle ord og vendingar;
    • uttale seg i positive vendingar
  5. sak, oppgåve, gjeremål
    Døme
    • det blir mi vending

Faste uttrykk

  • ei ståande vending
  • i vendinga
    i tankegangen eller måten å gjere noko på
    • vere snøgg i vendinga;
    • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside

snøballeffekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utvikling der noko veks seg stadig større, som ein snøball som rullar seg stadig større;
jamfør snøball (2)
Artikkelside

snøball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Døme
    • kaste snøball på kvarandre
  2. i overført tyding: utvikling som er vanskeleg å stoppe når ho først er sett i gang, og som ofte fører meir og meir med seg;
    Døme
    • dette var saka som fekk snøballen til å rulle;
    • ho starta med ei pølsebu, så byrja snøballen å rulle, og no eig ho åtte restaurantar
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ei akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Døme
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken
Artikkelside

forut

adverb

Opphav

av tysk voraus; av for (6 og ut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • land i sikte forut
  2. på eller mot fremste del av dekk på ein båt;
    til skilnad frå akterut (1)
    Døme
    • matrosen stod forut

Faste uttrykk

  • forut for
    før (3, 1);
    i forkant av
    • forut for valkampen;
    • i tiåra forut for okkupasjonen
  • forut for si tid
    lenger framme i utvikling enn samtida
    • musikken var forut for si tid
Artikkelside

stillstand

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør stand (1

Tyding og bruk

det å stå still (2, 1);
stans i ei utvikling eller liknande;
Døme
  • stillstand i næringslivet
Artikkelside

vêrutsikt, verutsikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slik vêret ser ut til å bli;
utvikling i vêret;
jamfør utsikt (4)
Døme
  • vêrutsiktene for dei nærmaste dagane tyder på vind og regn
Artikkelside