Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
ustø
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke står eller holdes stødig
;
vaklevoren
(1)
,
vaklende
,
ustødig
Eksempel
være
ustø
på foten
;
si noe med ustø stemme
brukt som adverb:
bordet står ustøtt
som ikke har fullgode ferdigheter i noe
Eksempel
være
ustø
i rettskriving
Artikkelside
vaklevoren
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke står støtt
;
ustø
(1)
Eksempel
en gammel,
vaklevoren
stol
som er ute av stand til å ta en beslutning
;
rådløs
(1)
Eksempel
partiet er
vaklevorent
som vanlig
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
securus
‘bekymringsløs’
Betydning og bruk
som ikke medfører fare eller risiko
;
ufarlig, trygg
Eksempel
isen er
sikker
;
bygge bedre og sikrere veier
;
her er det
sikkert
for flom
;
ha en
sikker
stilling
;
velge det sikreste alternativet
som etterledd i ord som
brannsikker
frostsikker
skuddsikker
trafikksikker
til å stole på
;
pålitelig
Eksempel
det er viktig å få rask og sikker hjelp
;
et
sikkert
middel mot forkjølelse
;
sikre tegn og varsler
;
trekke sikre slutninger
;
det skal være
sikkert
og visst
brukt som
adverb
:
trolig
,
sannsynligvis
Eksempel
hun er
sikkert
kommet
som ikke er i tvil
;
urokkelig
, overbevist
Eksempel
ha en
sikker
tro på noe
;
de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet
;
vær du
sikker
!
som ikke er ustø eller vaklende
;
stø
Eksempel
være
sikker
på hånden
brukt som
adverb
:
skyte
sikkert
;
arbeide jevnt og
sikkert
Faste uttrykk
sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kirka
helt sikkert, helt sant
det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
sikre papirer
verdipapirer med liten risiko
være på den sikre siden
ha gardert seg
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
-stǿðr
jamfør
hugstǿðr
‘som en støtt tenker på’
Betydning og bruk
som står eller hviler fast og godt
;
fast
(1)
,
sikker
(1)
;
til forskjell fra
ustø
,
vaklende
Eksempel
ikke være helt
stø
på beina
;
stø
som fjell
;
her må en være både nøye og stø på hånden
brukt som adverb:
stå støtt i vinden
pålitelig og solid
;
stødig
,
traust
Eksempel
en
stø
og pålitelig arbeidskar
med god kunnskap eller ferdighet
;
sikker
(4)
Eksempel
ikke være helt
stø
i engelsk
;
elevene var blitt ganske stø på matlaging
jevn
(4)
,
rett
(
3
III
, 1)
Eksempel
en
stø
bris fra sør
;
holde
stø
kurs
;
en
stø
tendens
Artikkelside
ustødig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ustø
Eksempel
et ustødig bord
brukt som adverb:
gå ustødig
Artikkelside
ustøhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
ustø
Eksempel
være plaget av kroppslig ustøhet
;
rettskrivingen bærer preg av ustøhet
Artikkelside
usikker
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som kan være eller bli farlig
;
utrygg
,
risikabel
Eksempel
usikre politiske forhold
;
isen er
usikker
;
det er meldt ganske usikkert vær
som en ikke kan vite noe om
;
som en ikke kan vite helt sikkert
;
uviss
,
uavklart
Eksempel
gå en
usikker
framtid i møte
;
utfallet er høyst usikkert
;
det er foreløpig usikkert hvem som vil motta prisen
dårlig fundert
;
upålitelig
Eksempel
en
usikker
værmelding
;
komme med svært usikre spådommer
som har lav selvtillit
;
rådvill
,
ubesluttsom
Eksempel
føle seg
usikker
;
bli usikker i møte med fremmede
som vitner om
usikkerhet
;
ustø
, vaklende,
famlende
Eksempel
si noe med usikker stemme
;
ta noen usikre steg
brukt som adverb:
smile usikkert
;
se usikkert på noen
Faste uttrykk
usikker sex
seksuell omgang uten
prevensjonsmiddel
være usikker på noe
ikke vite sikkert
;
tvile
(1)
være usikker på hva som er rett svar
;
han er fremdeles usikker på om det var en god avgjørelse
Artikkelside
viljeløs
,
viljelaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uten en klar
vilje
(2)
;
ustø
(2)
,
vinglete
(2)
Eksempel
hun er fullstendig
viljeløs
Artikkelside
skjelvhendt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som
skjelver
på hendene
;
ustø på hånden
Eksempel
jeg er skjelvhendt om morgenen
Artikkelside
vinglete
,
vinglet
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
vingle
Betydning og bruk
som
vingler
;
ustø
(1)
Eksempel
vinglete kjøring
brukt som
adverb
:
gå ustøtt og
vinglete
som ikke kan bestemme seg
;
holdningsløs
Eksempel
vinglete
oppførsel
Artikkelside
Nynorskordboka
33
oppslagsord
ustø
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje står eller blir halden stødig
;
ustødig
, vaklande, skjelvande,
vaklevoren
(1)
Døme
gå på ustøe føter
;
vere ustø på handa
;
ustø grunn
;
ustø kurs
brukt som adverb:
bordet står ustøtt
som ikkje har fullgod dugleik i noko
Døme
vere ustø i fransk
Artikkelside
vaklevoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje står støtt
;
ustø
(1)
Døme
ein gammal, vaklevoren stol
som er ute av stand til å ta avgjerder
;
tvirådig
Døme
vaklevoren i målspørsmålet
Artikkelside
vag
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
,
av
latin
vagus
‘omflakkande, ustø’
;
samanheng
med
vagabond
Tyding og bruk
som ein har ei svak og utydeleg kjensle eller oppfatning av
;
lite distinkt,
utydeleg
,
uklar
(2)
,
ubestemmeleg
Døme
ha ei vag aning
;
vage konturar
;
kjenne ei vag kjensle av sorg
;
studietida er no eit vagt minne
som ikkje har eller gjev ein klar og tydeleg bodskap
;
fleirtydig
(2)
,
upresis
(3)
,
diffus
(2)
,
uspesifikk
Døme
eit vagt omgrep
;
tala var full av vage formuleringar
;
seie noko vagt om planane for framtida
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
securus
‘sutlaus’
Tyding og bruk
som ikkje fører med seg fare eller risiko
;
ufarleg, trygg
Døme
isen er sikker
;
byggje betre og sikrare vegar
;
her er det sikkert for flaum
;
ha ei sikker stilling
;
gå den sikraste ruta
som etterledd i ord som
brannsikker
frostsikker
skotsikker
trafikksikker
til å stole på
;
påliteleg
Døme
det er viktig å få rask og sikker hjelp
;
eit sikkert middel mot forkjøling
;
sikre teikn og varsel
;
dra sikre slutningar
;
sikkert og visst
brukt som
adverb
: etter alt å døme
;
truleg
Døme
ho er sikkert komen
som ikkje er i tvil
;
urikkeleg
, overtydd
Døme
ha sikker tru på noko
;
han er sikker på at alle kjem
;
dei var sikre på at barna var heime
som ikkje er ustø eller vaklande
;
stø
Døme
vere sikker på handa
brukt som
adverb
:
skyte sikkert
Faste uttrykk
sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kyrkja
heilt sikkert, heilt sant
dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
sikre papir
verdipapir med liten risiko
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
-stǿðr
i
samansetningar
som
hugstǿðr
‘som ein støtt tenkjer på’
Tyding og bruk
som står eller kviler fast og godt
;
fast
(1)
,
sikker
(1)
;
til skilnad frå
ustø
,
vaklande
Døme
ikkje vere heilt stø på føtene
;
stø som fjell
;
kirurgen må vere stø på handa
brukt som adverb:
stå støtt i vinden
som er påliteleg og solid
;
stødig
,
traust
(3)
Døme
ein stø og påliteleg arbeidskar
som ikkje er i tvil
;
sikker
(4)
Døme
vere stø i engelsk
;
vere stø på trygg bruk av båt
jamn
(1)
,
rett
(
3
III
, 1)
,
stabil
Døme
ein stø bris frå sør
;
halde stø kurs
;
ein stø tendens
Artikkelside
ustøleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
ustø
Døme
slite med kroppsleg ustøleik
;
vise teikn på språkleg ustøleik
Artikkelside
ustødig
,
ustødug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ustø
Døme
ein ustødig stol
brukt som adverb:
sykle ustødig
Artikkelside
usikker
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som kan vere
eller
bli farleg
;
utrygg
,
risikabel
Døme
usikker is
;
stoda er usikker
;
usikkert vêr
som ein ikkje kan vite noko om
;
som ein ikkje kan vite heilt sikkert
;
uviss
(2)
Døme
bransjen har ei usikker framtid
;
det er usikkert korleis det går
dårleg fundert
;
upåliteleg
Døme
det er eit usikkert grunnlag å byggje på
;
lansere ein svært usikker teori
som har låg sjølvtillit
;
rådvill
Døme
kjenne seg usikker
;
bli usikker i selskap med framande
;
ein usikker tenåring
;
vere usikker i den nye rolla
som tyder på at ein er
usikker
(4)
;
ustø
, vaklande,
famlande
Døme
snakke med usikker røyst
;
ta nokre usikre steg
brukt som adverb:
smile usikkert
;
sjå usikkert ut i rommet
Faste uttrykk
usikker sex
seksuell omgang utan
prevensjonsmiddel
vere usikker på noko
ikkje vite sikkert
;
tvile
(1)
vere usikker på valet sitt
;
ho er usikker på kva ho skal gjere
Artikkelside
viljelaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan ein klar
vilje
(
1
I
, 2)
;
ustø
(2)
,
vinglete
(2)
Døme
guten verka slapp og viljelaus
Artikkelside
svimrig
,
svimrug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svimren
Døme
ho var så svimren og ustø
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100