Bokmålsordboka
vaklevoren
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vaklevoren | vaklevorent | vaklevorne | vaklevorne |
Betydning og bruk
- som ikke står støtt;
Eksempel
- en gammel, vaklevoren stol
- som er ute av stand til å ta en beslutning;
Eksempel
- partiet er vaklevorent som vanlig