Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
144 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr

Betydning og bruk

  1. som ikke er utsatt for eller utgjør en fare;
    Eksempel
    • isen er trygg nå;
    • gjøre veien tryggere;
    • byen var ikke trygg for flyangrep
    • brukt som adverb:
      • gå trygt;
      • bo trygt;
      • en matrett som en trygt kan servere
  2. fri for tvil;
    rolig
    Eksempel
    • jeg kommer, vær du trygg!
    • hun virker tryggere nå
    • brukt som adverb:
      • stole trygt på noen

Faste uttrykk

  • føle seg trygg
    være rolig (og ikke frykte fare)
    • hun følte seg trygg hjemme hos oss
  • være trygg på
    føle seg sikker på
    • han er trygg på at han har tatt det rette valget
Artikkelside

trygge

verb

Opphav

norrønt tryggja

Betydning og bruk

gjøre trygg (1);
Eksempel
  • trygge kårene for de eldre
Artikkelside

være trygg på

Betydning og bruk

føle seg sikker på;
Se: trygg
Eksempel
  • han er trygg på at han har tatt det rette valget
Artikkelside

føle seg trygg

Betydning og bruk

være rolig (og ikke frykte fare);
Se: trygg
Eksempel
  • hun følte seg trygg hjemme hos oss
Artikkelside

armlengdes avstand

Betydning og bruk

trygg eller tydelig avstand;
Eksempel
  • holde den innpåslitne beileren på armlengdes avstand;
  • holde ensomheten på en armlengdes avstand
Artikkelside

ta en sjanse

Betydning og bruk

våge seg på noe som kan gå galt;
Se: sjanse
Eksempel
  • hun tar sjansen på å reise med bussen uten billett;
  • han tok en sjanse da han sa opp en trygg jobb;
  • de har tatt sjanser på eksotiske konsepter
Artikkelside

sitte fast/trygt i salen

Betydning og bruk

være trygg i sin maktstilling;
Se: sal
Eksempel
  • politikeren sitter fast i salen;
  • vi trodde vi satt trygt i salen
Artikkelside

føle seg ovenpå

Betydning og bruk

være trygg eller selvsikker;
Artikkelside

fast grunn under føttene

Betydning og bruk

Se: grunn
  1. beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
    Eksempel
    • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
  2. i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
    Eksempel
    • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
    • de strevde med å finne fast grunn under føttene
Artikkelside

etablere seg

Betydning og bruk

  1. stifte familie, få seg fast jobb, bolig og lignende;
    få en trygg og stabil posisjon
    Eksempel
    • vi flyttet ut av byen for å etablere oss;
    • etablere seg i lokalsamfunnet
  2. starte firma
    Eksempel
    • bedriften etablerte seg i utlandet
Artikkelside

Nynorskordboka 84 oppslagsord

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er utsett for eller utgjer ei fare;
    Døme
    • trygge arbeidsplassar;
    • isen er trygg;
    • rømme til ein trygg stad;
    • vere trygg for åtak;
    • det er tryggast å fare landevegen
    • brukt som adverb:
      • gå trygt;
      • bu trygt
  2. fri for tvil;
    roleg
    Døme
    • vere trygg i si sak;
    • eg kjem, ver du trygg!
    • ho kjenner seg tryggare
    1. brukt som adverb:
      • det kan du trygt gjere;
      • ho står trygt på eigne bein

Faste uttrykk

  • kjenne seg trygg
    vere roleg (og ikkje frykte fare)
    • ho kjenner seg trygg i skulekvardagen
  • vere trygg på
    kjenne seg sikker på
    • han er trygg på at ingen kan høyre dei
Artikkelside

tryggje 2, trygge 3

tryggja, trygga

verb

Opphav

norrønt tryggja

Tyding og bruk

  1. gjere trygg (1);
    Døme
    • tryggje vegen mot ras;
    • tryggje seg mot innbrot;
    • tryggje framtida si;
    • tryggje freden;
    • tryggje handelen
  2. setje av, skaffe, sikre (5)
    Døme
    • tryggje eigedomen for etterkomarane;
    • tryggje seg retten til noko
Artikkelside

sjølvtrygg

adjektiv

Tyding og bruk

trygg på seg sjølv;
som har sjølvtillit;
Døme
  • møte alle vanskar med ei sjølvtrygg mine
Artikkelside

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • gjere seg falske voner;
    • vi set vona vår til ungdomen;
    • dei har von om å få opphald i landet
  2. det at noko er rimeleg, truleg eller tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår
  3. noko som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • det er vår von at denne avtalen vil vare i mange år

Faste uttrykk

  • leve i vona
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på vona
    på slump;
    på lykke og fromme
    • gå gatelangs på vona
  • vones før
    før ein ventar det;
    heller snart
    • det kan skje vones før
  • våga vona
    late det stå til
Artikkelside

utrygg

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje trygg (1);
uroleg, uviss
Døme
  • utrygge forhold;
  • utrygg is;
  • det er utrygt å gå der;
  • utrygt vêr

Faste uttrykk

  • kjenne seg utrygg
    vere uroleg;
    vere nervøs
  • vere utrygg på
    vere usikker på;
    ikkje ha tillit til
    • ho er utrygg på kven ho er
Artikkelside

tru 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Tyding og bruk

  1. det å tru (3, 1) noko;
    personleg meining eller tanke;
    overtyding, førestilling
    Døme
    • det er mi faste tru at det er slik;
    • leve i den lykkelege trua at alt er i orden
  2. sterk kjensle av at noko vil gå bra eller utvikle seg positivt;
    tillit til at ein person kan klare noko;
    tiltru, god von;
    motsett mistru (1
    Døme
    • ha god tru på prosjektet;
    • dei mista trua på at det skal lykkast;
    • ho har lita tru på ungdomen
  3. religiøs overtyding;
    mytisk førestilling
    Døme
    • den kristne trua;
    • trua på Gud;
    • vere veik i trua;
    • trua på underjordiske
  4. Døme
    • love noko på tru og ære

Faste uttrykk

  • få nokon på trua
    overtale nokon
  • i god tru
    utan å vite korleis stoda verkeleg er
    • gjere ei avtale i god tru
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    uelastisk, motsett mjuk
    Døme
    • skiene var altfor stive;
    • ein bil med stive fjører;
    • harde og stive sko;
    • ein stiv perm, snipp;
    • stivt, stridt hår;
    • ha ein stiv fot
  2. lite naturleg, ufri;
    Døme
    • vere stiv og keitete;
    • helse litt stivt;
    • eit stivt smil
  3. Døme
    • vere stiv og strid
  4. Døme
    • (ikkje) vere stiv i engelsk
  5. Døme
    • halde stive prisar
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • heil og full
      • sitje i to stive timar

Faste uttrykk

  • sjå stivt på
    sjå vedvarande og intenst på
    • ho såg stivt på oss
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

  1. som ikkje fører med seg fare eller risiko;
    ufarleg, trygg
    Døme
    • isen er sikker;
    • byggje betre og sikrare vegar;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling
  2. til å stole på;
    Døme
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • eit sikkert middel mot forkjøling;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst
  3. brukt som adverb: etter alt å døme;
    Døme
    • ho er sikkert komen
  4. som ikkje er i tvil;
    urikkeleg, overtydd
    Døme
    • ha sikker tru på noko;
    • han er sikker på at alle kjem;
    • dei var sikre på at barna var heime
  5. som ikkje er ustø eller vaklande;
    stø
    Døme
    • vere sikker på handa
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kyrkja
    heilt sikkert, heilt sant
    • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
  • sikre papir
    verdipapir med liten risiko
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett
Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. jamfør farsside og morsside
    Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje til side
    spare, gøyme
    • ho legg til side litt pengar;
    • planane er lagde til side
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
Artikkelside

sal 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Tyding og bruk

  1. sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
    Døme
    • leggje sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
  3. særleg på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitje fast/trygt i salen
    ha ei trygg maktstode
    • statsministeren har sete fast i salen i fleire år;
    • ho trudde ho sat trygt i salen
Artikkelside
Side 1 av 9