Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
143 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr

Betydning og bruk

  1. som ikke er utsatt for eller utgjør en fare;
    Eksempel
    • isen er trygg nå;
    • gjøre veien tryggere;
    • byen var ikke trygg for flyangrep
    • brukt som adverb:
      • gå trygt;
      • bo trygt;
      • en matrett som en trygt kan servere
  2. fri for tvil;
    rolig
    Eksempel
    • jeg kommer, vær du trygg!
    • hun virker tryggere nå
    • brukt som adverb:
      • stole trygt på noen

Faste uttrykk

  • føle seg trygg
    være rolig (og ikke frykte fare)
    • hun følte seg trygg hjemme hos oss
  • være trygg på
    føle seg sikker på
    • han er trygg på at han har tatt det rette valget
Artikkelside

trygge

verb

Opphav

norrønt tryggja

Betydning og bruk

gjøre trygg (1);
Eksempel
  • trygge kårene for de eldre
Artikkelside

safe 2, seif 2

adjektiv

Uttale

seif

Opphav

av engelsk safe

Betydning og bruk

uten risiko;
sikker, trygg
  • brukt som adverb:
    • jeg lever ganske safe

Faste uttrykk

  • kjøre safe
    unngå risiko
  • spille safe
    ikke ta sjanser
Artikkelside

utrygg

adjektiv

Betydning og bruk

ikke trygg (1);
urolig, uviss
Eksempel
  • det var utrygge forhold under krigen;
  • utrygt vær

Faste uttrykk

  • føle seg utrygg
    være engstelig;
    være nervøs
  • være utrygg på
    være usikker på;
    ikke ha tillit til
    • være utrygg på sin egen rolle
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
Artikkelside

frostsikker

adjektiv

Betydning og bruk

trygg for frost;
Eksempel
  • frostsikre vannrør
Artikkelside

narresmokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten tutt (1) av gummi eller lignende med plastskive som en gir spedbarn for trøst;
Eksempel
  • hvis barnet er urolig, kan narresmokken gi barnet en trygg følelse;
  • hun lå i barnevogn og sugde på narresmokken sin
Artikkelside

solid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin solidus ‘massiv’

Betydning og bruk

  1. som tåler mye;
    Eksempel
    • en solid planke;
    • solide sko
  2. Eksempel
    • en solid gubbe
  3. kraftig (4), rikelig
    Eksempel
    • et solid måltid
  4. pålitelig og dyktig
    Eksempel
    • en solid kar;
    • en solid fagmann
  5. grundig, vel underbygd
    Eksempel
    • en solid vitenskapelig produksjon;
    • solide kunnskaper
  6. med trygg, god økonomi
    Eksempel
    • et solid firma
Artikkelside

sak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

  1. tvistemål som er under rettslig behandling;
    Eksempel
    • føre sak mot noen;
    • saken er oppe til doms
  2. noe som vedkommer noen;
    Eksempel
    • dette er en sak mellom oss to;
    • en helt personlig sak
  3. emne som blir diskutert
    Eksempel
    • sette seg inn i saken;
    • holde seg til saken;
    • ta saken opp;
    • lese om saken på internett
  4. nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
    Eksempel
    • det ble en sak i avisen
  5. forhold som er eller har vært til behandling
    Eksempel
    • kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
    • saken er avgjort
  6. Eksempel
    • støtte en god sak;
    • tale dyras sak;
    • det blir min sak;
    • gjøre sine saker bra;
    • bland deg ikke i mine saker
  7. Eksempel
    • slik står sakene nå
  8. det egentlige, sanne forholdet
    Eksempel
    • saken er den at …;
    • det er det som er saken
  9. gjenstand, ting
    Eksempel
    • sett sakene dine her;
    • ikke rot i mine saker;
    • en lekker sak

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noe utenom det vanlige
  • en sak for seg
    et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
  • en ærlig sak
    noe en kan være bekjent av
    • det er en ærlig sak å skifte mening
  • for den saks skyld
    hvis en skal nevne det også;
    for den del
    • selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke rett ut om noe
  • gå til sak
    saksøke, anmelde (2)
    • hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
  • ingen sak
    lett oppgave
    • det er ingen sak å lage en god saus
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • se en sak fra begge/flere sider
    vurdere et forhold grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • søte saker
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
  • være så sin sak
    ikke være uten risiko;
    ikke være enkelt
Artikkelside

være trygg på

Betydning og bruk

føle seg sikker på;
Se: trygg
Eksempel
  • han er trygg på at han har tatt det rette valget
Artikkelside

Nynorskordboka 83 oppslagsord

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er utsett for eller utgjer ei fare;
    Døme
    • trygge arbeidsplassar;
    • isen er trygg;
    • rømme til ein trygg stad;
    • vere trygg for åtak;
    • det er tryggast å fare landevegen
    • brukt som adverb:
      • gå trygt;
      • bu trygt
  2. fri for tvil;
    roleg
    Døme
    • vere trygg i si sak;
    • eg kjem, ver du trygg!
    • ho kjenner seg tryggare
    1. brukt som adverb:
      • det kan du trygt gjere;
      • ho står trygt på eigne bein

Faste uttrykk

  • kjenne seg trygg
    vere roleg (og ikkje frykte fare)
    • ho kjenner seg trygg i skulekvardagen
  • vere trygg på
    kjenne seg sikker på
    • han er trygg på at ingen kan høyre dei
Artikkelside

tryggje 2, trygge 3

tryggja, trygga

verb

Opphav

norrønt tryggja

Tyding og bruk

  1. gjere trygg (1);
    Døme
    • tryggje vegen mot ras;
    • tryggje seg mot innbrot;
    • tryggje framtida si;
    • tryggje freden;
    • tryggje handelen
  2. setje av, skaffe, sikre (5)
    Døme
    • tryggje eigedomen for etterkomarane;
    • tryggje seg retten til noko
Artikkelside

risikofri

adjektiv

Tyding og bruk

som er utan risiko;
trygg
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    motsett mjuk (1)
    Døme
    • ein bil med stive fjører;
    • skiene var altfor stive;
    • eg hadde harde og stive sko;
    • boka har stiv perm;
    • han har stivt, stritt hår;
    • ho hadde ein stiv fot
  2. Døme
    • fløyten ville ikkje bli stiv
  3. Døme
    • eg vart stiv av skrekk
  4. Døme
    • vere gammal og stiv
  5. Døme
    • ein stiv penis
  6. lite naturleg;
    Døme
    • eit stivt smil;
    • ho er litt stiv og keitete
  7. Døme
    • vere stiv og stri
  8. Døme
    • han var ikkje så stiv i engelsk
  9. Døme
    • butikken hadde nokså stive prisar
  10. om vêr: kraftig, hard
    1. brukt som adverb:
      • det blæs stivt
  11. heil og full
    Døme
    • vi sat stille i to stive timar

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • sjå stivt på
    sjå vedvarande og intenst på
    • ho såg stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside

ståstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein trygg ideologisk ståstad;
  • frå min ståstad er alt i orden
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside

sjølvtrygg

adjektiv

Tyding og bruk

trygg på seg sjølv;
som har sjølvtillit;
Døme
  • møte alle vanskar med ei sjølvtrygg mine
Artikkelside

gøyme 2

gøyma

verb

Opphav

norrønt geyma; av gaum opphavleg ‘gje akt på’

Tyding og bruk

  1. plassere eller ha på ein trygg stad;
    ta vare på
    Døme
    • han har gøymt unna litt pengar;
    • desse papira er ikkje noko å gøyme på;
    • ho gøymde orda i hjartet
  2. dekke til;
    plassere på ein hemmeleg stad;
    Døme
    • vi må gøyme sjokoladen til laurdag;
    • eg gøymer boka under puta;
    • han gøymde andletet i hendene;
    • kven gøymer seg bak maska?
    • vi må gøyme oss

Faste uttrykk

  • gøyme seg bak
    bruke ein ting som påskot for å unngå noko;
    unnskylde seg med
    • ho gøymde seg bak teieplikta;
    • du gøymer deg bak raske replikkar
Artikkelside

utkome, utkomme

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt útkoma ‘det å kome ut’

Tyding og bruk

  1. midlar til livsopphald;
    råd, inntekt
    Døme
    • ha ei trygg utkome;
    • ha dårleg utkome;
    • ikkje ha utkome til bil
  2. noko som kjem ut;
    sluttprodukt, resultat, utfall
    Døme
    • utkoma av arbeidet;
    • utkoma av utviklinga
Artikkelside

narresmokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten tutt (1) av gummi eller liknande med plastskive som ein gjev spedbarn for trøyst;
Døme
  • viss barnet er uroleg, kan narresmokken gje barnet ei trygg kjensle;
  • ho låg i barnevogn og saug narresmokk
Artikkelside