Nynorskordboka
veljar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein veljar | veljaren | veljarar | veljarane |
Opphav
i tyding 2 etter tysk; engelskTyding og bruk
- person som kan velje (2);røystefør person
Døme
- kandidatane møter veljarane
- innretning til å stille inn, kople på ymse elektriske apparat med
Døme
- kanalveljar