Bokmålsordboka
røslig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
røslig | røslig | røslige | røslige |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
røsligere | røsligst | røsligste |
Opphav
jamfør norrønt hrǿsniligr ‘skrytende’Betydning og bruk
Eksempel
- en røslig kar