Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
263 treff

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller annet materiale
    Eksempel
    • træ tråd i nålen;
    • spinne en tråd av ull
  2. sammenheng i en historie, diskusjon, utvikling eller lignende;
    jamfør rød tråd
    Eksempel
    • trekke tråder mellom ulike epoker;
    • det var en klar og gjennomgående tråd i foredraget
  3. nettsted, chat eller annet digitalt forum der en kan diskutere et særskilt emne;
    Eksempel
    • sjefen opprettet en felles tråd for idémyldring;
    • saken ble heftig diskutert i en lengre tråd på kjendisens egen profil

Faste uttrykk

  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • i tråd med
    i samsvar med;
    i henhold til, som følge av
    • leve i tråd med egne verdier;
    • vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnere;
    promiskuøs
  • løs tråd
    uoppklart omstendighet eller spor
    • drapsvåpenet er fremdeles en løs tråd;
    • etterforskningen har mange løse tråder
  • miste tråden
    gå surr i et resonnement, en fortelling eller lignende
    • miste tråden i foredraget
  • på tråden
    i andre enden i en telefonsamtale
    • ha farfar på tråden
  • samle trådene
    sette sammen den overordnede sammenhengen i noe basert på mange forskjellige opplysninger
    • samle trådene i etterforskningen;
    • nemnda skal samle trådene i det komplekse spørsmålet
  • slå på tråden
    ringe opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    begynne igjen med noe en har gjort tidligere
    • ta opp tråden fra forrige møte;
    • artisten tar opp tråden fra sin tidlige karriere;
    • ta opp tråden igjen med gamle venner
  • trekke i trådene
    dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
    • trekke i trådene i lokalmiljøet
  • uten en tråd
    helt naken
Artikkelside

folkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter et folk;
    Eksempel
    • folkelig minnedag;
    • et folkelig opprør;
    • folkelig engasjement;
    • folkelig oppslutning
  2. som gjelder, fins hos eller er særmerkt for vanlige folk
    Eksempel
    • folkelig språk;
    • folkelige former
  3. som slår an hos vanlige folk;
    Eksempel
    • en folkelig politiker;
    • ha folkelig appell;
    • en folkelig omgangsmåte
  4. som er i tråd med rådende normer;
    Eksempel
    • te seg folkelig
Artikkelside

rokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rokkr

Betydning og bruk

  1. redskap til å spinne tråd på
  2. i overført betydning: skrøpelig kjøretøy
    Eksempel
    • en gammel rokk
Artikkelside

sytråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tråd til å sy med
Artikkelside

sting

substantiv intetkjønn

Opphav

av stinge; jamfør stikke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun kjente et sting av sjalusi
  2. stikk med synål og tråd
    Eksempel
    • sy med raske sting;
    • hun måtte på legevakten og sy åtte sting
  3. stikkende smerte
    Eksempel
    • det gikk et sting gjennom henne
  4. Eksempel
    • ha sting i siden
  5. noe som er effektivt eller virkningsfullt
    Eksempel
    • angrepsspill med sting i;
    • maten har et sting av chili
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

umoderne

adjektiv

Opphav

jamfør moderne

Betydning og bruk

som ikke er i tråd med rådende smak, stil eller oppfatning;
Eksempel
  • dressen er håpløst umoderne;
  • slike synsmåter er for lengst umoderne
Artikkelside

tov

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt þóf ‘ ‘tøv’

Betydning og bruk

tråd, hår, pels eller lignende som er filtret sammen;
Artikkelside

tott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þáttr

Betydning og bruk

  2. utvekst som ligner en tråd

Faste uttrykk

  • i tottene på hverandre
    i slåsskamp;
    i krangel
    • fotballtrenerne røk i tottene på hverandre;
    • professorene har vært i tottene på hverandre ved flere anledninger
Artikkelside

snelle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt snælda ‘håndtein’

Betydning og bruk

  1. liten valse eller rull til å vinde tråd på;
    jamfør trådsnelle
    Eksempel
    • snelle på en fiskestang
  2. karsporeplante i klassa Sphenopsida;
    jamfør skavgras og skogsnelle
  3. liten, livlig jente eller kvinne
Artikkelside

Nynorskordboka 140 oppslagsord

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Døme
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken
Artikkelside

tvinne

tvinna

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘doble, tvinne’; av tvenn

Tyding og bruk

  1. sno (3 to eller fleire trådar eller liknande saman;
    slyngje
    Døme
    • tvinne saman to trådar;
    • tvinne ein tråd;
    • tvinne barten sin;
    • snøret har tvinna seg;
    • tvinne seg som ein ål
  2. i overført tyding: flette (4, 2) saman
    Døme
    • tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltottar/fingrar
    brukt som uttrykk for å vere gjerandslaus eller opprådd
    • ho sat berre der og tvinna tommeltottar;
    • bli sitjande gjerandslaus og tvinne fingrar
Artikkelside

fil 2

substantiv hokjønn

Opphav

truleg gjennom svensk, frå fransk, av latin filum ‘tråd’; tyding 2 frå engelsk file

Tyding og bruk

  1. kvart av fleire langsgåande felt av køyrebane;
    Døme
    • halde høgre fila;
    • velje rett fil
  2. mengd av digitale data som høyrer saman og som blir behandla under eitt;
    Døme
    • opne ei fil;
    • laste opp ei stor fil;
    • sende filer til kvarandre
Artikkelside

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. som er i ferd med å gå i oppløysing;
    morken
    Døme
    • ròten fisk;
    • ròtne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar eller går i oppløysing
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. utan stor kraft;
    lat, doven, kraftlaus
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • hesten er ròten
  4. moralsk forderva;
    korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn

Faste uttrykk

  • behandle som eit ròte egg
    behandle svært forsiktig (for å unngå problem)
    • alle måtte gå på glør for henne og behandle henne som eit ròte egg
Artikkelside

rokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rokkr

Tyding og bruk

  1. reiskap til å spinne tråd på
  2. i overført tyding: skrøpeleg køyretøy
    Døme
    • ein gammal rokk
Artikkelside

lett på tråden

Tyding og bruk

som har mange seksualpartnarar;
Sjå: tråd
Artikkelside

sytråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tråd til å sy med
Artikkelside

stoppe 2

stoppa

verb

Opphav

norrønt stoppa; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. fylle ei opning eller eit holrom med noko;
    Døme
    • stoppe pipa
  2. fylle med stopp (1
    Døme
    • stoppe møblar
    • brukt som adjektiv:
      • ein stoppa lenestol
  3. reparere med nål og tråd;
    Døme
    • stoppe strømper

Faste uttrykk

  • stoppe ut
    fylle skinnet til eit daudt dyr med stopp slik at det held den naturlege fasongen sin;
    preparere (2)
    • stoppe ut fuglar og dyr
Artikkelside

sting 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som sting (1

Tyding og bruk

  1. stikk med synål og tråd
    Døme
    • sy med lange sting;
    • ho måtte på legevakta og sy åtte sting
  2. noko som er effektivt eller verknadsfullt
    Døme
    • angrepsspel med sting i;
    • maten har eit sting av chili
Artikkelside

umoderne

adjektiv

Opphav

jamfør moderne

Tyding og bruk

som ikkje er i tråd med rådande smak, stil eller oppfatning;
Døme
  • eit umoderne plagg;
  • ha visse umoderne synspunkt
Artikkelside