Nynorskordboka
snerpe 2
snerpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snerpaå snerpe | snerper | snerpte | har snerpt | snerp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snerpt + substantiv | snerpt + substantiv | den/det snerpte + substantiv | snerpte + substantiv | snerpande |
Opphav
norrønt snerpa ‘kvesse, skjerpe’Tyding og bruk
Døme
- snerpe saman munnen
- lage ei tynn skorpe
Døme
- det snerpte på vatnet
- brukt som adjektiv: som får slimhinner til å trekkje seg saman
Døme
- syrleg og snerpande kvitvin
Faste uttrykk
- snerpe seg samandra seg i hop