Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
196 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
    Eksempel
    • en tjukk mur, bok, mann;
    • et tjukt teppe;
    • et tjukt lag maling
  2. om væske, masse: seigtflytende
    Eksempel
    • tjukk olje;
    • blod er tjukkere enn vann – slektskap betyr mer enn vennskap;
    • tåka ligger tjukk som en graut;
    • tjukt av folk;
    • midt i tjukke byen – der bebyggelsen og befolkningen er tettest;
    • være tjukk i målet – snakke med utydelig, grøtet stemme
  3. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • ha tjukk hud
    være hardhudet
  • holde sammen i tjukt og tynt
    hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
  • tjukk i huet
  • tjukk luft
    innestengt, kvalm luft
Artikkelside

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

fra latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Betydning og bruk

om språklyd: som uttales med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Eksempel
  • tjukk l i ‘bord’, for eksempel i østnorsk dialekter, er en retrofleks lyd
Artikkelside

lubbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk lubba ‘tjukk torsk’

Betydning og bruk

lubben kvinne
Artikkelside

hue 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

Artikkelside

labb 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med love (1

Betydning og bruk

  1. fot på klodyr
    Eksempel
    • hunden hvilte med hodet på labbene;
    • en svart katt med hvite labber
  2. hånd, neve
    Eksempel
    • komme med labben;
    • være stø på labben
  3. tjukk sokk (1) (til å ha utenpå tynnere sokk eller strømpe)
  4. noe som ligner en labb (2, 1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin

Faste uttrykk

  • gi labb
    særlig om hund: holde fram framlabben
    • hunden gav labb;
    • Fido, gi labb!
  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi, måtte spare
  • være rask på labben
    reagere hurtig
  • være tung på labben
    gjøre noe på en tungvinn eller klønete måte
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i staur og vegger
    riv ruskende galt
  • bort i/borti veggene
    meningsløst, helt galt, absurd
  • male fanden på veggen
    gi uttrykk for pessimisme
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • sette til veggs
    bringe til taushet ved overbevisende argumenter
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
Artikkelside

flintstek, flintsteik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tjukk skive av skinke
Artikkelside

bagge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt baggi

Betydning og bruk

  2. tjukk og velfødd skapning
Artikkelside

tåke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þoka

Betydning og bruk

  1. (klam) luft fylt med små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under duggpunktet, og som gir dårlig eller ingen sikt
    Eksempel
    • tåka ligger tjukk;
    • tåka letter;
    • svare borti tåka – i hytt og vær
  2. i astronomi: stjernetåke
Artikkelside

stinn

adjektiv

Opphav

norrønt stinnr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være stinn av penger – ha overflod av;
    • være stinn av trening – tung i musklene av trening;
    • måkene var stinne av fisk;
    • spise så en blir helt stinn
  2. Eksempel
    • lufta var stinn av matos;
    • tåka stod stinn
  3. slang:

Faste uttrykk

  • stinn brakke
    stappfullt lokale og høy stemning
Artikkelside

Nynorskordboka 184 oppslagsord

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynt – hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.) – fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatn – slektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukken – tjukk gut el. mann;
    • tjukka – tjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd, kvalm
Artikkelside

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

frå latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

om språklyd: som blir uttalt med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Døme
  • tjukk l i ‘gard’, til dømes i austnorske målføre, er ein retrofleks lyd
Artikkelside

propp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. plugg, tapp, kork, tampong
    Døme
    • setje ein propp i holet;
    • ha proppar i øyra
  2. tjukkfallen, stuttvaksen gut
    Døme
    • ein tjukk, liten propp
  3. brukt som forsterkande førsteledd som gjer etterleddet meir intenst;
    i ord som proppfull og proppmett
Artikkelside

esing 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

tjukk list øvst på sida av ein båt;
Døme
  • leggje årene langs esinga;
  • båten var full til esinga
Artikkelside

lugg 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lugg (1; jamfør slugg (1

Tyding og bruk

(dyr med) stor og tjukk kropp;
Døme
  • ein lugg av ein fisk
Artikkelside

lubbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk lubba ‘tjukk torsk’

Tyding og bruk

lubben jente eller kvinne
Artikkelside

longs

substantiv hankjønn

Opphav

norsk nylaging av engelsk long ‘lang’

Tyding og bruk

  1. tjukk strømpebukse til vinterbruk, ofte utan fot
  2. tynn strømpebukse for kvinner
Artikkelside

pensel

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av peniculus ‘kost’

Tyding og bruk

liten kost (1, 1) til å stryke måling, beis, lim eller liknande på underlag med
Døme
  • ein tjukk pensel til å måle husveggen med;
  • måle bilete med oljemåling og pensel

Faste uttrykk

  • måle med brei pensel
    skildre i kraftige og tydelege ordelag
Artikkelside

oligotrof

adjektiv

Opphav

frå gresk , av oligos ‘liten, få’ og trophos til trephein ‘nære’, opphavleg ‘gjere tjukk’

Tyding og bruk

  1. om veksttilhøve: næringsfattig;
    til skilnad frå eutrof (1)
  2. som greier seg i næringsfattig miljø
    Døme
    • oligotrofe planter
Artikkelside

oppblåsen, oppblåst

adjektiv

Opphav

av opp og blåse (2

Tyding og bruk

  1. full av luft som er blåsen inn
    Døme
    • oppblåsne ballongar
  2. tjukk og pløsen
    Døme
    • vere oppblåsen i andletet
  3. i overført tyding: som er overdrive stor
    Døme
    • eit oppblåse budsjett
  4. i overført tyding, om person: arrogant og sjølvgod;
    Døme
    • han var oppblåsen og stor på det
Artikkelside
Side 1 av 19