Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
204 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr

Betydning og bruk

  1. som har stor masse;
    Eksempel
    • en tykk unge;
    • ha tykke fingre;
    • magen har blitt tykkere i det siste;
    • jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
  2. med stor tykkelse;
    med stort tverrmål
    Eksempel
    • isen er mange meter tykk;
    • huset har tykke vegger;
    • støvet lå i tykke lag;
    • lese en tykk bok;
    • smøre et tykt lag med smør;
    • ha tykke briller
  3. som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre;
    Eksempel
    • tykt hår;
    • gå inn i tykkeste skogen;
    • bo midt i tykke byen
  4. som er framstilt av grove og varme materialer
    Eksempel
    • ta på seg en tykk genser;
    • pakke med seg tykke sokker
  5. om væske: som renner sakte;
    Eksempel
    • tykk olje;
    • gjøre sausen tykkere
  6. om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom;
    Eksempel
    • tykk luft;
    • tykk røyk;
    • tåka var tykk som grøt
  7. om stemme: som skurrer eller låter urent
    Eksempel
    • være tykk i målet;
    • stemmen hans var tykk av gråt
  8. om talemål: utpreget, folkelig (2)
    Eksempel
    • prate en tykk dialekt;
    • ha en tykk aksent
  9. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • tjukk i huet
  • tjukke slekta
    hele den utvidede slekten
    • invitere tjukke slekta i bryllup;
    • få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside

tykkskallet, tjukkskallet, tykkskalla, tjukkskalla

adjektiv

Betydning og bruk

som er tjukk i huet;
Eksempel
  • tenk å være så tykkskallet!
Artikkelside

tett/tjukk i pappen

tags.false

Betydning og bruk

dum, teit;
Se: papp
Eksempel
  • du skal være ganske tjukk i pappen for å overse dette;
  • han er ikke helt tett i pappen
Artikkelside

papp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som papp (2 , opprinnelig om den vellingen som papir og papp lages av

Betydning og bruk

  1. tykt og stivt papir;
    Eksempel
    • en eske av papp;
    • kan du ta med pappen i gjenvinningen?
  2. i bestemt form entall: hodet
    Eksempel
    • han tenkte så det knaket i pappen

Faste uttrykk

  • rød i pappen
    rød og varm i ansiktet av sinne, skam eller lignende
    • han ble helt rød i pappen da han fikk skylden;
    • hun var rød i pappen etter kampen
  • tett/tjukk i pappen
    dum, teit
    • du skal være ganske tjukk i pappen for å overse dette;
    • han er ikke helt tett i pappen
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstending meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

sidebein, sideben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • legge seg på sidebeina
    gjøre en tjukk
    • snacksen legger seg på sidebeina
Artikkelside

labb 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med love (1

Betydning og bruk

  1. fot på klodyr
    Eksempel
    • hunden hvilte med hodet på labbene;
    • en svart katt med hvite labber
  2. hånd, neve
    Eksempel
    • komme med labben;
    • være stø på labben
  3. tjukk sokk (1) (til å ha utenpå tynnere sokk eller strømpe)
  4. noe som ligner en labb (2, 1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin

Faste uttrykk

  • gi labb
    særlig om hund: holde fram framlabben
    • hunden gav labb;
    • Fido, gi labb!
  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi;
    måtte spare
  • være rask på labben
    reagere hurtig
  • være tung på labben
    gjøre noe på en tungvinn eller klønete måte
Artikkelside

hue 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

Artikkelside

sjutoms

adjektiv

Betydning og bruk

som er sju tommer lang eller tjukk
Eksempel
  • en sjutoms spiker
Artikkelside

flintstek, flintsteik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tjukk skive av skinke
Artikkelside

Nynorskordboka 190 oppslagsord

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. som har stor masse;
    Døme
    • ein tjukk stolpe;
    • ha tjukke fingrar;
    • låra har vorte tjukkare i det siste;
    • eg likar å vere litt tjukk
  2. med stor tjukn (1);
    med stort tverrmål
    Døme
    • isen er fleire meter tjukk;
    • huset har tjukke vegger;
    • lese ei tjukk bok;
    • støvet låg i tjukke lag oppå skapet;
    • leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva;
    • ha tjukke briller
  3. som har einskilde delar som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras;
    • gå inn i tjukke skogen;
    • bu midt i tjukke byen;
    • det var tjukt med folk
  4. som er laga av grove og varme materiale
    Døme
    • kle på seg ei tjukk jakke;
    • pakke seg inn i eit tjukt teppe
  5. om væske: som flyt tungt;
    Døme
    • tjukk måling;
    • gjere sausen tjukk og god
  6. om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
    Døme
    • tjukk luft;
    • tjukk røyk;
    • skyene var tjukke og mørke
  7. om røyst: som skurrar eller læt ureint
    Døme
    • vere tjukk i mælet;
    • røysta vart tjukk av gråt
  8. om talemål: utprega, folkeleg (2)
    Døme
    • prate eit tjukt sognemål;
    • ha ein tjukk aksent
  9. om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

stormaga

adjektiv

Tyding og bruk

som har stor mage;
Døme
  • eit stormaga kvinnfolk
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!
  • pynte/sminke grisen
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke liket
    • politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane;
    • asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside

esing 2

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

tjukk list øvst på sida av ein båt;
Døme
  • leggje årene langs esinga;
  • båten var full til esinga
Artikkelside

tjukke slekta

Tyding og bruk

heile den utvida slekta;
Sjå: tjukk
Døme
  • invitere tjukke slekta i bryllaup;
  • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

tjukka

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i nedsetjande tiltale eller spøkefullt: tjukk jente eller kvinne
Artikkelside

tjukken 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i nedsetjande tiltale eller spøkefullt: tjukk gut eller mann
Artikkelside

tjuktflytande

adjektiv

Tyding og bruk

om væske: som er temmeleg tjukk og som renn sakte;
Døme
  • tjuktflytande olje
Artikkelside

tjukne 2

tjukna

verb

Tyding og bruk

  1. få større masse;
    bli tjukkare;
    Døme
    • isen tjuknar i kulda
  2. bli tettare;
    jamfør tjukk (3)
    Døme
    • skogen tjuknar
  3. om væske: bli meir tjuktflytande;
    Døme
    • om blandinga tjuknar, kan ein tynne ut med vatn
  4. om røyk, luft eller vêr: bli tettare;
    bli overskya
    Døme
    • vêret tjuknar til;
    • tåka tjukna rett før stormen
Artikkelside

tjukkskalla

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • at det går an å vere så tjukkskalla!
Artikkelside