Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

tilbakegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • være i tilbakegang som skipsfartsnasjon

på retur

Betydning og bruk

i tilbakegang eller nedgang;
Se: retur
Eksempel
  • epidemien er på retur

retur

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør returnere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha billett tur og retur;
    • ta ballen på returen
  2. det å sende tilbake til utgangspunktet
    Eksempel
    • brevet kom i retur
  3. noe, særlig varer, som blir returnert
    Eksempel
    • retur fra bokhandlene til forlaget
  4. ball som kommer tilbake;
    Eksempel
    • sette returen i mål

Faste uttrykk

  • på retur
    i tilbakegang eller nedgang
    • epidemien er på retur

svikt

substantiv hankjønn

Opphav

av svikte

Betydning og bruk

  1. det å gi etter;
    elastisk motstand;
    bøyelighet
    Eksempel
    • det var fenomenal svikt i springbrettet;
    • ha god svikt i knærne
  2. noe som er ufullkomment eller i uorden;
    Eksempel
    • svikt i maskinen;
    • teknisk svikt;
    • svikt i hukommelsen;
    • menneskelig svikt
  3. tilbakegang, nedgang (2)
    Eksempel
    • svikt i omsetningen

lavkonjunktur, lågkonjunktur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tid med økonomisk stagnasjon eller tilbakegang;
til forskjell fra høykonjunktur (1)

ebbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘tilbakegang’

Betydning og bruk

til forskjell fra flo (2
Eksempel
  • livet i sjøkanten er styrt av flo og ebbe

resesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av latin recedere ‘vike tilbake’

Betydning og bruk

tilbakegang, økonomisk nedgang

nedgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå ned
  2. det å synke;
    Eksempel
    • en viss nedgang i prisene
  3. Eksempel
    • åndslivet var i stadig nedgang
  4. sted der en går ned til noe
    Eksempel
    • nedgangen til T-banen

framgang, fremgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt framgangr

Betydning og bruk

utvikling mot noe bedre;
motsatt tilbakegang
Eksempel
  • være i framgang;
  • framgangen fra i fjor er merkbar;
  • kontrollere elevenes framgang;
  • meningsmålingene viser stor framgang for de borgerlige partiene

forfall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av forfalle

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gården er i forfall;
    • moralsk forfall
  2. Eksempel
    • betale ved forfall

Nynorskordboka 16 oppslagsord

tilbakegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå tilbake (4), minke
    Døme
    • flaumen, sjukdomen syner teikn til tilbakegang
  2. det å gå tilbake (4) med ein bestemt eigenskap, det å syne forfall
    Døme
    • Noreg er i tilbakegang som skipsfartsnasjon

retur

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør returnere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha billett tur og retur;
    • ta ballen på returen
  2. det å sende attende til utgangspunktet
    Døme
    • brevet kom i retur
  3. noko, særleg varer, som blir returnert
    Døme
    • retur frå meieria til produsentane
  4. ball som kjem tilbake;
    Døme
    • setje returen i mål

Faste uttrykk

  • på retur
    i tilbakegang eller nedgang
    • epidemien er på retur

svikt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av svikte

Tyding og bruk

  1. det å gje etter eller bøye seg;
    det å vere bøyeleg
    Døme
    • det var litt svikt i trebrua over elva;
    • ha god svikt i knea;
    • det var ein utruleg svikt i springbrettet
  2. noko som er ufullkome eller i uorden;
    Døme
    • teknisk svikt;
    • svikt i maskinen;
    • svikt i minnet;
    • menneskeleg svikt
  3. tilbakegang, nedgang (2)
    Døme
    • svikt i omsetnaden

på retur

Tyding og bruk

i tilbakegang eller nedgang;
Sjå: retur
Døme
  • epidemien er på retur

lågkonjunktur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tid med økonomisk stagnasjon eller tilbakegang;
til skilnad frå høgkonjunktur (1)

hovudtendens

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

viktigaste, mest tydelege tendens (1)
Døme
  • hovudtendensen har vore tilbakegang for partiet på dei seinaste meiningsmålingane

dekadanse

substantiv hankjønn

Uttale

dekadanˊse eller  dekadanˊgse

Opphav

gjennom fransk, frå latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. oppløysing som følgje av overdriven forfining;
    Døme
    • vestleg dekadanse;
    • teikn på dekadanse;
    • åndeleg dekadanse
  2. litterær retning mot slutten av 1800-talet der det vart uttrykt forakt for borgarlege konvensjonar
    Døme
    • den franske dekadansen

framgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt framgangr

Tyding og bruk

utvikling mot noko betre;
Døme
  • vere i framgang;
  • bedrifta hadde stor framgang;
  • gallupen viser framgang for partiet

attergang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

atterslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. motslag;
  2. etterverknad i motsett lei etter sterk påverknad eller pårøyning;
    motrørsle
  3. tilbakegang i utvikling;
    nytt åtak av sjukdom