Bokmålsordboka
tilbaketur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tilbaketur | tilbaketuren | tilbaketurer | tilbaketurene |
Opphav
av tur (1Betydning og bruk
tur tilbake til utgangspunktet;
Eksempel
- vi stoppet ikke på tilbaketuren