Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 138 oppslagsord

tidsrom

substantiv intetkjønn

Opphav

av rom (

Betydning og bruk

periode

Eksempel

kurset foregår over et tidsrom av tre uker

Artikkelside

treffetid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom som noen er tilgjengelig for samtale

Eksempel

professoren har treffetid mandag 10–11

Artikkelside

tjenestefri

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

tidsrom innenfor vanlig arbeidstid i det offentlige da den ansatte er fritatt for tjeneste

Eksempel

patruljere om natta og ha tjenestefri om dagen;
professoren har tjenestefri et semester;
repetisjonsøving gir automatisk rett til tjenestefri

Artikkelside

termin

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin terminus ‘grense’

Betydning og bruk

avgrenset tidsrom
Eksempel
- etter første termin går forretningene i pluss
- - budsjettermin
  - forskningstermin
fastsatt tidsfrist;
forfallsdag
Eksempel
- avdragene er fordelt på fire terminer
beløp (avdrag eller renter) som skal betales innen termin (2)
Eksempel
- betale forfalte terminer
beregnet dato for fødsel (1)
Eksempel
- hun har termin 1. april;
- barnet kom på termin

Artikkelside

teppelegge

verb

Betydning og bruk

legge heldekkende teppe
Eksempel
- teppelegge soverommet
i overført betydning: dekke et område eller et tidsrom med noe
Eksempel
- snøværet teppela hele byen;
- teppelegge nyhetene med reportasjer fra krig

Artikkelside

tapestid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: varmt geologisk tidsrom etter siste istid, da havnivået og jordskorpa steg samtidig

Artikkelside

taletid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom en taler får lov til å ha ordet i et ordskifte

Eksempel

ha fem minutters taletid i debatten

Artikkelside

begrenset politimyndighet

Betydning og bruk

myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område;

Se: politimyndighet

Artikkelside

geologisk periode

Betydning og bruk

lengre tidsrom i jordas historie;

Se: periode

Artikkelside

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Eksempel
- legge seg på siden;
- sette hendene i siden
på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
Eksempel
- bog og side av hjort
parti som vender utover;
ytterflate på langs av noe
Eksempel
- bilen veltet over på siden;
- han kommer opp på siden av henne;
- sidene i en trekant
- - bakside
  - fjellside
  - framside
  - skipsside
blad (3)
Eksempel
- sidene i en bok
del av rom, område eller tidsrom
Eksempel
- sitte på høyre side i kirken;
- gå på venstre side av veien;
- på begge sider av elva;
- på den andre siden av fjorden;
- på denne siden av nyttår
egenskap
Eksempel
- ha sine dårlige sider
område, del
Eksempel
- matematikk var ikke min sterke side;
- den økonomiske siden av saken;
- to sider av samme sak
kant eller retning til venstre eller høyre
Eksempel
- svinge til siden;
- dra teppet til side
parti (for eller imot)
Eksempel
- få tilslutning fra alle sider;
- ha noen på sin side;
- han på sin side ville ikke gjøre noe;
- delta i krigen på fransk side;
- jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
slektsgren;
jamfør farsside og morsside
Eksempel
- de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

legge til side
spare, gjemme
legge til side penger for framtiden;
planene er lagt til side
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette til side
overse
sette menneskerettighetene til side
side om side
på høyde med hverandre
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
stå ved noens side
være solidarisk med, hjelpe noen
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
ved siden av
- like inntil;
  rett i nærheten av
  det stod en person ved siden av bilen
- side om side med
  de satt ved siden av hverandre
- i tillegg (til)
  være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
være på den sikre siden
ha gardert seg

Artikkelside

Nynorskordboka 152 oppslagsord

tidsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tid (1, 2)
Døme
- eit tidsrom på ti veker
tid (1, 4)
Døme
- tidsrommet mellom verdskrigane

Artikkelside

treffetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidsrom som nokon er tilgjengeleg for samtale

Døme

læraren hadde treffetid tysdagar mellom 11 og 12

Artikkelside

termin

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

avgrensa tidsrom
Døme
- butikken gjekk i pluss i første termin
- - budsjettermin
  - forskingstermin
fastsett tidsfrist;
forfallsdag
Døme
- avdraga er fordelte på fleire terminar
sum (avdrag eller renter) som ein skal betale innan termin (2)
Døme
- betale førre termin
rekna dato for fødsel (1)
Døme
- ho har termin i slutten av juni;
- barnet kom to dagar før termin

Artikkelside

teppeleggje, teppelegge

teppeleggja, teppelegga

verb

Tyding og bruk

leggje teppe på golvet
Døme
- teppeleggje stova
- brukt som adjektiv:
  ei teppelagt leilegheit
i overført tyding: dekkje eit område eller eit tidsrom med noko
Døme
- teppeleggje fjellet med hytter;
- kanalen teppelegg sendetida med sendingar frå OL

Artikkelside

tenestefri, tenestfri

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

tidsrom (1) innanfor vanleg arbeidstid i det offentlege da den tilsette er friteken for teneste

Døme

patruljere om natta og ha tenestefri om dagen;
professoren har tenestefri eitt semester;
repetisjonsøving gjev automatisk rett til tenestefri

Artikkelside

taletid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidsrom ein talar har høve til å ha ordet i eit ordskifte

Døme

fem minutts taletid

Artikkelside

vitjingstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fast tidsrom der ein har høve til å vitje nokon, særleg ved sjukehus og fengsel;

besøkstid, visittid

Døme

vitjingstida på sjukehusa er oftast frå kl. 14 til 15

Artikkelside

besøkstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fast tidsrom der ein har høve til å besøkje nokon på sjukehus, i fengsel eller liknande;

visittid

Døme

besøkstida på sjukehuset

Faste uttrykk

kjenne si besøkstid
nytte eit lagleg høve;
vite kva tid ein skal slå til, gjere alvor av noko;
kjenne si gjestingstid
bygdefolket må kjenne si besøkstid og stå opp mot nedlegging

Artikkelside

forløp, forlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tidsrom der noko går føre seg
måte noko går føre seg på;
prosess (1), utvikling (2)
Døme
- forstå eit historisk forløp;
- sjukdomen fekk eit uvanleg forløp

Artikkelside

politimynde

substantiv inkjekjønn

politimynd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mynde (, 2) tilsette i politiet har

Faste uttrykk

avgrensa politimynde
mynde for andre enn politiet til å opptre som politi i eit visst tidsrom eller geografisk område

Artikkelside

Side 1 av 16

Resultat per side: