Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

tidsrom

substantiv intetkjønn

Opphav

av rom (

Betydning og bruk

periode

Eksempel

kurset foregår over et tidsrom av tre uker

Artikkelside

stund

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stund; sammenheng med stå (

Betydning og bruk

kort tidsrom;
øyeblikk
Eksempel
- i denne stund;
- i samme stund;
- den store stunden er kommet;
- holde ut til siste stund;
- være preget av stundens alvor;
- ha sine lyse stunder;
- ha en hyggelig stund sammen;
- ha en ledig stund;
- jeg kommer om en liten stund
tid, anledning
Eksempel
- ikke ha stunder til noe

Faste uttrykk

med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives

Artikkelside

studium

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opprinnelig ‘iver, flid’

Betydning og bruk

studieprogram på høyskole eller universitet
Eksempel
- et vitenskapelig studium;
- være et studium verdt;
- drive filologiske studier
tidsrom eller forløp der en følger et eller flere studieprogram på høyskole eller universitet
Eksempel
- være ferdig med studiene ved universitetet;
- være opptatt med studier;
- ta opp igjen studiene sine

Artikkelside

stortingssesjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom som Stortinget er samlet

Artikkelside

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

spile eller strekke ut
Eksempel
- han spenner ut et lerret
trekke sammen;
stramme
Eksempel
- kroppsbyggeren spente musklene
feste med spenne (1, reim eller lignende
Eksempel
- sjåføren spenner fast setebeltet;
- hun spente hesten for sleden;
- spenne et belte om livet
bøye i spenn (1, 1)
Eksempel
- spenne hanen på et gevær
omfavne
Eksempel
- spenne om noen med armene
omfatte
Eksempel
- spenne vidt;
- historien spenner over et stort tidsrom;
- alderen kan spenne fra seks til 30 år
anstrenge
Eksempel
- spenne sine evner til det ytterste
heve, intensivere
Eksempel
- de spente forventningene for høyt

Faste uttrykk

spenne av seg
ta av seg;
løsne
spenne av seg sikkerhetsbeltet;
han spenner av seg skiene
spenne buen for høyt
sikte for høyt, overvurdere seg selv
spenne inn
stramme
spenne inn beltet
spenne på seg
ta eller feste på seg
spenne på seg skiene

Artikkelside

spatium

substantiv intetkjønn

Uttale

spaˊtsium, spaˊsium

Opphav

fra latin ‘avstand’

Betydning og bruk

rom (3, 4), tidsrom
mellomrom, særlig mellom typer, ord eller linjer i en trykksats

Artikkelside

timecharter, timesjarter

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk time ‘tid’ og charter ‘dokument’

Betydning og bruk

leie av et skip for et lengre tidsrom

Eksempel

skipet går i timecharter

Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

tidsavsnitt på 60 minutter
Eksempel
- vente i flere timer;
- timene gikk;
- han reiser om noen timer;
- tjene 165 kr i timen;
- en drøy time;
- ligge våken i time etter time
- - arbeidstime
  - halvtime
  - kilowattime
  - klokketime
brukt i genitiv for å angi varighet:
Eksempel
- det er tre timers kjøring til hytta;
- foredraget varer en times tid;
- få seg noen timers søvn
undervisningsøkt, oftest på 40 eller 45 minutter
Eksempel
- bråke i timen;
- komme for sent til timen
- - norsktime
  - skoletime
  - spilletime
  - undervisningstime
ubestemt tidsrom;
stund (1), tid (3)
Eksempel
- jeg trodde min siste time var kommet;
- hans lykkeligste time;
- oppgjørets time nærmet seg
avtale (1, 2) der en mottar en tjeneste eller behandling
Eksempel
- bestille time hos frisøren;
- jeg har time hos legen kl. to
- - legetime
  - tannlegetime

Faste uttrykk

de små timer
timene etter midnatt
i ellevte time
i siste øyeblikk;
i siste liten
angrepet ble avverget i ellevte time
i tolvte time
i siste øyeblikk
på timen
øyeblikkelig
sove i timen
gå glipp av eller overse noe sentralt
lovforslaget viser at regjeringa har sovet i timen
time for time
- mens tiden går
  vannet stiger time for time
- med hyppige oppdateringer
  vi følger situasjonen time for time
time ut og time inn
i mange timer
sitte time ut og time inn med et puslespill

Artikkelside

solår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tidsrom fra ett vårjevndøgn til det neste

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

del av døgnet da det er lyst
Eksempel
- dag og natt;
- midt på lyse dagen;
- dagen gryr;
- arbeide mens det er dag
brukt i hilsen
Eksempel
- god dag!
- ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
- arbeide halv dag;
- være ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
- for tre dager siden;
- om 14 dager;
- året har 365 dager
døgn som tidspunkt;
dato
Eksempel
- hver dag;
- neste dag;
- i dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
- en svart dag;
- en dag hendte det at …;
- en vakker dag er alt slutt;
- her en dag
tid akkurat nå
Eksempel
- dagens tilbud;
- dagens rett;
- dagens ungdom;
- dagen i dag
i flertall: brukt om tidsrom
Eksempel
- i våre dager;
- i gamle dager;
- leve herrens glade dager;
- det kommer dager etter disse;
- den gamle låven har sett bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
- han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
- Oslodagene

Faste uttrykk

all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
- på jordoverflaten;
  synleg
  nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
- tydelig, klart fram
  konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
- bli født
- bli til virkelighet;
  bli skapt
  kafeen så dagens lys på 70-tallet
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne

Artikkelside

Nynorskordboka 155 oppslagsord

tidsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tid (1, 2)
Døme
- eit tidsrom på ti veker
tid (1, 4)
Døme
- tidsrommet mellom verdskrigane

Artikkelside

stund

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stund; samanheng med stå (

Tyding og bruk

stutt tidsrom;
augeblink
Døme
- i denne stunda;
- i same stunda;
- den store stunda er komen;
- kome om ei lita stund;
- vente ei god stund;
- ha sine lyse stunder;
- ha ei ledig stund;
- ha ei hyggjeleg stund saman
tid, høve
Døme
- ikkje ha stunder til noko

Faste uttrykk

kvar stund
kva tid som helst
snø kjem kvar stund
leve i stunda
leve utan tanke på framtida
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast

Artikkelside

studium

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opphavleg ‘flid, ihuge’

Tyding og bruk

studieprogram på høgskule eller universitet
Døme
- eit vitskapleg studium;
- det gamle kartet er eit studium verdt;
- statsvitskaplege studium
tidsrom eller forløp der ein følgjer eit eller fleire studieprogram på høgskule eller universitet
Døme
- vere ferdig med studia ved universitetet;
- vere opptatt med studiet;
- ta opp att studia sine

Artikkelside

mildvêrsperiode, mildversperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidsrom prega av ein vêrtype som ikkje er kald, men heller ikkje svært varm

Døme

eg kan ikkje hugse å ha opplevd ein så lang mildvêrsperiode i februar før

Artikkelside

spenne 3

spenna

verb

Opphav

norrønt spenna

Tyding og bruk

spile eller strekkje ut
Døme
- han spenner ut eit lerret
dra saman;
stramme
Døme
- kroppsbyggjaren spente musklane
feste med spenne, reim eller liknande
Døme
- sjåføren spenner fast setebeltet;
- ho spente hesten for sleden;
- spenne eit belte om livet
bøye i spenn (1, 1)
Døme
- spenne hanen på ei børse
femne om
Døme
- spenne om nokon med armane
omfatte
Døme
- historia spente over eit langt tidsrom;
- spenne vidt;
- konserten spenner frå viser til pop
røyne (2, 1), presse (2, 4)
Døme
- spenne evnene sine til det ytste
heve, intensivere
Døme
- spenne forventningane for høgt

Faste uttrykk

spenne av seg
ta av seg;
løyse
spenne av seg sikringsbeltet;
ho spente av seg skiene
spenne bogen for høgt
setje for høge mål
spenne inn
stramme
spenne inn beltet
spenne på seg
ta eller feste på seg
spenne på seg skiene

Artikkelside

spatium

substantiv inkjekjønn

Uttale

spaˊtsium, spaˊsium

Opphav

frå latin ‘fråstand’

Tyding og bruk

rom (3, 4), tidsrom
mellomrom, særleg mellom typar, ord eller linjer i ein trykksats

Artikkelside

timecharter, timesjarter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk time ‘tid’ og charter ‘dokument’

Tyding og bruk

leige av eit skip for eit lengre tidsrom

Døme

skipet går i timecharter

Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

tidseining på 60 minutt
Døme
- togturen tek 2 timar;
- timane gjekk;
- ho kjem om ein time;
- tene 165 kr timen;
- det regna i time etter time
- - arbeidstime
  - halvtime
  - kilowattime
  - klokketime
brukt i genitiv for å vise varigheit:
Døme
- åtte timars arbeidsdag;
- reisen tek ein times tid;
- få seg eit par timars søvn
undervisningsøkt, oftast på 40 eller 45 minutt
Døme
- få fri siste timen;
- bråke i timen
- - norsktime
  - skuletime
  - speletime
  - undervisningstime
ubestemt tidsrom;
tid (1, 3), tidspunkt, stund (1)
Døme
- i vakne timar om natta;
- hennar lykkelegaste time
avtale (1, 2) der ein mottek ei teneste eller behandling
Døme
- tinge time hos frisøren;
- eg har time hos legen kl. to
- - legetime
  - tannlegetime

Faste uttrykk

dei små timane
timane etter midnatt
byen stilna av mot dei små timane
ein times tid
om lag ein klokketime
eg blir borte ein times tid
i ellevte time
i siste augeblink;
i siste liten
dei snudde i ellevte time
i tolvte time
i siste liten, svært seint
på timen
straks
sove i timen
gå glipp av eller oversjå noko sentralt
lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
time for time
- medan tida går
  håpet svinn time for time
- med hyppige oppdateringar;
  tett (9)
  rapportere om utviklinga time for time
time ut og time inn
i mange timar
øve time ut og time inn

Artikkelside

søvnlaus, svevnlaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje får sove
Døme
- liggje søvnlaus
om tidsrom: som er utan søvn (når ein vanlegvis søv)
Døme
- lange, søvnlause netter

Artikkelside

treffetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidsrom som nokon er tilgjengeleg for samtale

Døme

læraren hadde treffetid tysdagar mellom 11 og 12

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

tidsrom

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

stund

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

studium

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stortingssesjon

Betydning og bruk

spenne 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

spatium

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

timecharter, timesjarter

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

time 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

solår

Betydning og bruk

dag

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 155 oppslagsord

tidsrom

Tyding og bruk

Døme

Døme

stund

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

studium

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

spenne 2

time 1

spenne 3

time 1