Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
91 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

ta vare på

Betydning og bruk

Se: vare
  1. passe på;
    stelle, bevare
    Eksempel
    • de tok vare på hverandre
  2. beholde;
    ikke kaste
    Eksempel
    • jeg har tatt vare på for mye
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

  1. som har liten styrke;
    Eksempel
    • ha svake muskler;
    • han er fysisk svakere enn de andre guttene;
    • en svak vind;
    • motoren er for svak
  2. som tåler lite;
    sykelig, skrøpelig
    Eksempel
    • ha svake nerver;
    • han er svak etter operasjonen
  3. som har liten innvirkning eller kraft
    Eksempel
    • en svak protest;
    • svak motstand;
    • en svak gruppe
    • brukt som substantiv:
      • de svake i samfunnet;
      • ta vare på de svakeste
    • brukt som adverb:
      • de svakest stilte skal skjermes
  4. som har liten makt eller autoritet
    Eksempel
    • en svak ledelse
  5. som en nesten ikke legger merke til
    Eksempel
    • kjenne en svak lukt;
    • høre en svak lyd;
    • en svak nedgang i arbeidsledigheten;
    • inflasjonen ble svakere enn ventet
    • brukt som adverb:
      • rommet er svakt opplyst;
      • terrenget helte svakt
  6. lite fast;
    unnfallende
    Eksempel
    • være svak i troen
  7. lite solid;
    usikker
    Eksempel
    • ha svak økonomi
  8. lite vellykket;
    dårlig
    Eksempel
    • en svak prestasjon;
    • svake resultater;
    • laget har fått en svak start på sesongen;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelmessig bøying;
    til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • svak bøyning
    bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterk bøyning
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • være svak for
    gjerne ville ha;
    ikke kunne motstå
    • han er svak for sjokolade
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Eksempel
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Eksempel
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Eksempel
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Eksempel
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Eksempel
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Eksempel
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Eksempel
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Eksempel
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Faste uttrykk

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside

være ute av stand til

Betydning og bruk

ikke ha krefter eller makt til;
ikke makte, ikke orke;
Se: stand
Eksempel
  • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

nasjonal minoritet

Betydning og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Eksempel
  • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner
Artikkelside

samle opp

Betydning og bruk

samle og ta vare på;
Se: samle
Eksempel
  • samle opp regnvann
Artikkelside

holde på

Betydning og bruk

Se: holde
  1. ikke gi seg;
    fortsette med
    Eksempel
    • de får nå bare holde på
  2. være i ferd med
    Eksempel
    • en pasient holdt på å dø
  3. ikke ville gi slipp på;
    ta vare på
    Eksempel
    • de holder på standpunktet sitt;
    • de holder på arbeidsfolkene sine
  4. Eksempel
    • holde på feil hest
Artikkelside

vare 2

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt vari

Faste uttrykk

  • ta seg i vare
    akte, passe seg
    • de følger fjellvettreglene og tar seg i vare
  • ta vare på
    • passe på;
      stelle, bevare
      • de tok vare på hverandre
    • beholde;
      ikke kaste
      • jeg har tatt vare på for mye
Artikkelside

skjøtte

verb

Opphav

av preteritum av eldre dansk skøte ‘ha omsorg for’, opprinnelig ‘ta på skjødet’

Betydning og bruk

passe, ta vare på
Eksempel
  • skjøtte arbeidet sitt;
  • skjøtte gården godt

Faste uttrykk

  • skjøtte seg selv
    passe eller rå seg selv
Artikkelside

Nynorskordboka 48 oppslagsord

ta vare på

Tyding og bruk

Sjå: vare
  1. passe på;
    stelle, bevare
    Døme
    • ta vare på regionale interesser
  2. behalde;
    ikkje kaste
    Døme
    • mora tok vare på teikningane til barna
Artikkelside

gøyme 2

gøyma

verb

Opphav

norrønt geyma; av gaum opphavleg ‘gje akt på’

Tyding og bruk

  1. plassere eller ha på ein trygg stad;
    ta vare på
    Døme
    • han har gøymt unna litt pengar;
    • desse papira er ikkje noko å gøyme på;
    • ho gøymde orda i hjartet
  2. dekke til;
    plassere på ein hemmeleg stad;
    Døme
    • vi må gøyme sjokoladen til laurdag;
    • eg gøymer boka under puta;
    • han gøymde andletet i hendene;
    • kven gøymer seg bak maska?
    • vi må gøyme oss

Faste uttrykk

  • gøyme seg bak
    bruke ein ting som påskot for å unngå noko;
    unnskylde seg med
    • ho gøymde seg bak teieplikta;
    • du gøymer deg bak raske replikkar
Artikkelside

litle

adjektiv

Opphav

norrønt litli; bunden form av liten

Tyding og bruk

oftast i bunden form: vesle
Døme
  • den litle jenta;
  • det litle barnet;
  • ta vare på det litle som er att;
  • ho rodde det litle ho vann
Artikkelside

ivareta, ivaretake

ivaretaka

verb

Tyding og bruk

ta vare på eller ta hand om;
Døme
  • ivareta eigne interesser;
  • dårleg bemanning gjer det vanskeleg å ivareta oppgåvene på ein sikker måte
Artikkelside

vareta, varetake

vareta, varetaka

verb

Opphav

truleg etter dansk

Tyding og bruk

ta vare på;
ha omsut for;
Døme
  • vareta sine eigne interesser
Artikkelside

vare 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vari

Faste uttrykk

  • ta seg i vare
    akte seg
    • om ein ikkje tek seg i vare, kan ein gå seg vill
  • ta vare på
    • passe på;
      stelle, bevare
      • ta vare på regionale interesser
    • behalde;
      ikkje kaste
      • mora tok vare på teikningane til barna
Artikkelside

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna

Tyding og bruk

  1. plukke eller sanke saman;
    føre saman på éin stad;
    få tak i
    Døme
    • samle planter;
    • samle i dungar;
    • samle folk til dugnad;
    • dei samla underskrifter;
    • dei samlar opplysningar om farlege stoff
    • brukt som adjektiv:
      • samla kostnader
  2. dra til seg
    Døme
    • framsyninga samla mykje folk
  3. jamfør samlande
    Døme
    • samle landet til eitt rike
    • brukt som adjektiv:
      • eit samla folk
  4. bringe orden i
    Døme
    • samle tankane sine

Faste uttrykk

  • ikkje noko å samle på
    med liten verdi
  • samle inn
    få tak i;
    sanke, skaffe
    • samle inn pengar
  • samle opp
    samle og ta vare på
    • samle opp regnvatn
  • samle på
    skaffe seg så mange slag som mogleg av noko
    • samle på frimerke
  • samle saman
    føre saman på éin stad
    • samle saman sakene sine
  • samle seg
    • litt etter litt byggje seg opp til ein masse
      • snøen samla seg i driver
    • kome saman;
      slutte seg saman;
      samlast
      • folk samla seg på kaia;
      • dei samla seg om eit felles framlegg;
      • dei samlar seg til innsats
    • få kontroll over kjenslene
      • han sit ei stund og samlar seg
  • stå samla om
    vere samde om
Artikkelside

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • røkje etter
    prøve å få greie på;
    granske, undersøkje
    • eg skal røkje etter om rekneskapen stemmer;
    • han røkte etter for å finne ut korleis dette hang saman
  • røkje seg
    ta vare på seg sjølv;
    greie seg sjølv
    • kyrne røkjer seg sjølv;
    • han hadde tid til å røkje seg sjølv
Artikkelside

reservere

reservera

verb

Opphav

frå latin, av re- og servare ‘ta vare på’

Tyding og bruk

sikre, halde av
Døme
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • det er reserverte sete på toget

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta atterhald;
    seie frå at ein har ei avvikande meining
    • reservere seg mot eit vedtak
Artikkelside

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. motsett majoritet
    Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar
Artikkelside