Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

svir

substantiv hankjønn

Opphav

av svire

Betydning og bruk

  1. drikking (1) og festing
    Eksempel
    • leve et vilt liv med drikk og svir
  2. utsøkt nytelse;
    fryd
    Eksempel
    • det var en ren svir å høre orkesteret;
    • det skal være meg en sann svir
Artikkelside

svi 1

verb

Opphav

norrønt svíða

Betydning og bruk

  1. gi brennende eller bitende smerte (i huden);
    Eksempel
    • såret svir;
    • røyken svir i øynene;
    • kulden sved i ansiktet
  2. gi en mental smerte
    Eksempel
    • få en bot som svir;
    • ord som svir;
    • det sved i hjertet
    • brukt som adjektiv:
      • lide sviende urett
  3. lide for noe;
    Eksempel
    • du skal få svi for det du har gjort!
Artikkelside

svi 2

verb

Betydning og bruk

  1. brenne noe lett (i overflaten) så det får skade
    Eksempel
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppene på ovnen;
    • gloa svidde hull i duken;
    • sola svidde avlingen
  2. brenne inn (et merke)
    Eksempel
    • elevene får svi navnet sitt på et tresykke
  3. koke så det danner seg skorper
    Eksempel
    • han har svidd grøten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    virke mistenkelig
    • hele saken lukter svidd
  • svi av
    • brenne vekk (vegetasjonen)
      • svi av gress og lyng
    • bruke opp;
      sløse bort
      • de har svidd av flere millioner på reklame
Artikkelside

svire

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

delta i ville drikkelag;
drikke og feste;
Artikkelside

hengi seg til

Betydning og bruk

bruke sin tid og kraft på;
la noe oppta seg fullstendig;
forfalle til;
Se: hengi
Eksempel
  • hengi seg til litterære studier;
  • hengi seg til nytelse;
  • hengi seg til ektemannen;
  • hengi seg til drikk og svir
Artikkelside

forfalle til

Betydning og bruk

bli avhengig av;
Eksempel
  • forfalle til drikk og svir
Artikkelside

hengi

verb

Opphav

av hen (2

Faste uttrykk

  • hengi seg til
    bruke sin tid og kraft på;
    la noe oppta seg fullstendig;
    forfalle til
    • hengi seg til litterære studier;
    • hengi seg til nytelse;
    • hengi seg til ektemannen;
    • hengi seg til drikk og svir
Artikkelside

forfalle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bli dårligere på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    ødelegges
    Eksempel
    • la kroppen sin forfalle;
    • huset har forfalt;
    • åndslivet forfalt
  2. skulle betales
    Eksempel
    • lånet forfaller 1. april
    • brukt som adjektiv
      • forfalte renter

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av
    • forfalle til drikk og svir
Artikkelside

drikk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drykkr; beslektet med drikke (3

Betydning og bruk

  1. væske til å drikke;
    Eksempel
    • kaffe er en vanlig drikk i Norge;
    • en drikk av jordbær og eple
  2. det å drikke alkohol
    Eksempel
    • slukke sorgen med drikk og svir
Artikkelside

atal

adjektiv

Opphav

norrønt atall

Betydning og bruk

Eksempel
  • atale ord som svir;
  • være atal i fylla
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

svir

substantiv hankjønn

Opphav

av svire

Tyding og bruk

  1. drikking (2) og festing;
    Døme
    • leve eit vilt liv med drikk og svir
  2. stor nyting;
    fryd, vellyst
    Døme
    • det var rein svir å høyre songen;
    • det skal vere meg ein sann svir
Artikkelside

svi 1, svide 1

svida

verb

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

  1. bli litt brend
    Døme
    • grauten sveid
  2. gje brennande eller bitande smerte (i huda);
    Døme
    • såret svei;
    • røyken svir i auga;
    • nordavinden svei i andletet
  3. gje ei mental smerte
    Døme
    • få ei straff som svir;
    • ord som svir;
    • det svei i hjartet
    • brukt som adjektiv:
      • ein svidande urett
  4. lide for noko;
    Døme
    • no skal han få svi for det han gjorde!
Artikkelside

svi 2, svide 2

svida

verb

Tyding og bruk

  1. brenne noko lett (i overflata) så det får skade
    Døme
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
  2. brenne inn (eit merke)
    Døme
    • svi namnet sitt på fjøla
  3. koke så det lagar seg skover
    Døme
    • ho har svidd grauten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    verke mistenkjeleg
    • heile saka luktar svidd
  • svi av
    • brenne bort (vegetasjon)
      • dei svidde av lyngen
    • bruke opp;
      øyde opp
      • svi av millionar på uteliv
Artikkelside

svire

svira

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

vere med i ville drikkelag;
drikke (3, 2) og feste;
Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringte telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
    Døme
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • kvar har du vært så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • det er så si sak;
    • i så fall;
    • i så måte;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

Artikkelside

rangel 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hard festing med alkohol;
Døme
  • gå på rangel
Artikkelside

atal

adjektiv

Opphav

norrønt atall

Tyding og bruk

ertande, spottande
Døme
  • atale ord som svir;
  • vere atal i fylla
Artikkelside

turing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ture;
særleg: festing, svir
Artikkelside
Side 1 av 2