Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
svir
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
svire
Betydning og bruk
drikking
(1)
og festing
Eksempel
leve et vilt liv med drikk og
svir
utsøkt nytelse
;
fryd
Eksempel
det var en ren
svir
å høre orkesteret
;
det skal være meg en sann
svir
Artikkelside
svi
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svíða
Betydning og bruk
gi brennende eller bitende smerte (i huden)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Eksempel
såret
svir
;
røyken svir i øynene
;
kulden sved i ansiktet
gi en mental smerte
Eksempel
få en bot som
svir
;
ord som
svir
;
det sved i hjertet
brukt som
adjektiv
:
lide
sviende
urett
lide for noe
;
unngjelde
Eksempel
du skal få
svi
for det du har gjort!
Artikkelside
svi
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
brenne noe lett (i overflaten) så det får skade
Eksempel
svi
håret sitt
;
svi
fingertuppene på ovnen
;
gloa
svidde
hull i duken
;
sola
svidde
avlingen
brenne inn (et merke)
Eksempel
elevene får
svi
navnet sitt på et tresykke
koke så det danner seg skorper
Eksempel
han har svidd grøten
Faste uttrykk
lukte svidd
virke mistenkelig
hele saken lukter svidd
svi av
brenne vekk (vegetasjonen)
svi av gress og lyng
bruke opp
;
sløse bort
de har svidd av flere millioner på reklame
Artikkelside
svire
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
delta i ville drikkelag
;
drikke og feste
;
ture
(
2
II
, 1)
Artikkelside
hengi
verb
Vis bøyning
Opphav
av
hen
(
2
II)
Faste uttrykk
hengi seg til
bruke sin tid og kraft på
;
la noe oppta seg fullstendig
;
forfalle til
hengi seg til litterære studier
;
hengi seg til nytelse
;
hengi seg til ektemannen
;
hengi seg til drikk og svir
Artikkelside
forfalle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
bli dårligere på grunn av vanstell
;
gå tilbake
;
ødelegges
Eksempel
la kroppen sin
forfalle
;
huset har forfalt
;
åndslivet forfalt
skulle betales
Eksempel
lånet
forfaller
1. april
brukt som
adjektiv
forfalte renter
Faste uttrykk
forfalle til
bli avhengig av
forfalle til drikk og svir
Artikkelside
hengi seg til
Betydning og bruk
bruke sin tid og kraft på
;
la noe oppta seg fullstendig
;
forfalle til
;
Sjå:
hengi
Eksempel
hengi seg til litterære studier
;
hengi seg til nytelse
;
hengi seg til ektemannen
;
hengi seg til drikk og svir
Artikkelside
forfalle til
Betydning og bruk
bli avhengig av
;
Sjå:
forfalle
Eksempel
forfalle til drikk og svir
Artikkelside
drikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drykkr
;
beslektet
med
drikke
(
3
III)
Betydning og bruk
væske til å drikke
;
drikke
(
1
I
, 1)
,
drikke
(
2
II)
Eksempel
kaffe er en vanlig
drikk
i Norge
;
en drikk av jordbær og eple
som etterledd i ord som
energidrikk
leskedrikk
rusdrikk
tørstedrikk
det å drikke alkohol
Eksempel
slukke sorgen med
drikk
og svir
Artikkelside
atal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
atall
Betydning og bruk
amper
;
vrang
,
kranglevoren
;
ekkel
Eksempel
atale
ord som svir
;
være
atal
i fylla
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
svir
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
svire
Tyding og bruk
drikking
(2)
og festing
;
turing
Døme
leve eit vilt liv med drikk og svir
stor nyting
;
fryd, vellyst
Døme
det var rein svir å høyre songen
;
det skal vere meg ein sann svir
Artikkelside
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíða
Tyding og bruk
bli litt brend
Døme
grauten sveid
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Døme
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Døme
no skal han få svi for det han gjorde!
svi
(
2
II)
Artikkelside
svi
2
II
,
svide
2
II
svida
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
brenne noko lett (i overflata) så det får skade
Døme
svi
håret sitt
;
svi
fingertuppane på omnen
;
gloa svidde hol på skjorta
;
sola svidde avlinga
brenne inn (eit merke)
Døme
svi
namnet sitt på fjøla
koke så det lagar seg skover
Døme
ho har svidd grauten
svi
(
1
I)
Faste uttrykk
lukte svidd
verke mistenkjeleg
heile saka luktar svidd
svi av
brenne bort (vegetasjon)
dei svidde av lyngen
bruke opp
;
øyde opp
svi av millionar på uteliv
Artikkelside
svire
svira
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
vere med i ville drikkelag
;
drikke
(
3
III
, 2)
og feste
;
ture
(
2
II
, 1)
Artikkelside
so
,
så
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
på den
eller
den måten
;
laga på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
nei, ikkje så
;
ho visste det vel, elles hadde ho ikkje sagt så
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
som sagt, så gjort
;
dei seier så
;
så stor som så
;
var det så du sa?
anten det går så eller så
;
og vel så det
;
det er så si sak
som det no er laga
;
likevel
,
enda
(
4
IV)
eg mista mykje, men så fekk eg da noko att
;
visst er det dyrt, men så er det da godt
;
så vart det da enden!
så, du kom da att?
da
(
3
III)
,
derfor
,
dermed
,
altså
eg kom sist, og så kan du vite kva eg fekk
;
ho hadde ikkje pengar, og så var det inga råd
;
kom hit, så skal du sjå
;
når du ikkje vil, så
;
så er den saka avgjord
;
om ikkje i dag, så i morgon
;
kom, om så berre for ei lita stund
i det høvet, da
gjer det, så er du snill
;
vil du, så kan du
på det tidspunktet
så ein dag kom dei
;
da så jula kom, sette kulda inn
deretter
først hit, så dit
snart
så var det det eine, og så var det det andre
dertil
grønsaker er godt, og så er det sunt
(til
adjektiv
eller
adverb
:) i den
eller
den grad
;
i høg grad, meir enn ein hadde venta
Døme
så mykje at det er nok
;
dobbelt så stor som hine
;
det var ikkje så vel
;
så fager og ung
;
ver så god, snill, venleg
;
nei, så hyggjeleg, leitt
;
nei, så sanneleg
;
det er ikkje så sikkert
;
han er så redd
;
det vart så seint
;
dei lo så smått
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
;
så snart
;
det regnar så
;
det svir så
som
konjunksjon
, om føremål:
Døme
send det hit, så eg får sjå det
om følgje:
ver varsam, så du ikkje slår deg
peikande
pronomen
:
Døme
i så fall
;
i så måte
som interjeksjon:
Døme
så, så, ikkje gråt
;
så, du visste ikkje det
Faste uttrykk
berre så vidt
knapt nok, på hekta (at …)
og så vidare
brukt for å ramse opp noko (kjend)
;
og så bortetter
;
forkorta
osv.
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
Artikkelside
rangel
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
rangle
(
3
III
, 2)
;
hard festing med alkohol
;
svir
(1)
Døme
gå på rangel
Artikkelside
atal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
atall
Tyding og bruk
vrang
,
lei
(
3
III)
;
kranglevoren
;
amper
;
ertande, spottande
Døme
atale ord som svir
;
vere atal i fylla
Artikkelside
turing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ture
;
særleg
:
festing
,
svir
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100