Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
127 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

yttrium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på funnstedet, Ytterby i Sverige

Betydning og bruk

sølvhvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 39;
kjemisk symbol Y
Artikkelside

ytterbium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på funnstedet Ytterby i Sverige

Betydning og bruk

svært mykt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 70;
kjemisk symbol Yb
Artikkelside

Norge

egennavn

Opphav

norrønt Noregr, Norvegr

Betydning og bruk

  1. land (1, 2) i den vestlige og nordlige delen av Skandinavia
    Eksempel
    • kongeriket Norge;
    • Norge har en lang kystlinje;
    • han kommer fra Norge
  2. innbyggerne i landet Norge som helhet;
    det norske folket
    Eksempel
    • Norge jubler over seieren;
    • hele Norge kjenner eventyrene om Espen Askeladd
  3. gruppe eller person som representerer Norge i en konkurranse, på et møte eller lignende
    Eksempel
    • Norge møter Sverige i kampen fredag;
    • Norge stemte nei til forslaget
Artikkelside

viksk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: som gjelder Vika, fellesnavn på distriktene rundt Oslofjorden og Skagerrak fra Aust-Agder til Göta älv i Sverige
  2. fra 1500-tallet: som gjelder Vika, navn på den sørligste delen av Østfold og den nordre delen av Bohuslän
  3. i språkvitenskap: som gjelder dialektene i Østfold, Vestfold og Sørøst-Telemark;
Artikkelside

i særklasse

Betydning og bruk

  1. av særlig høy kvalitet;
    Eksempel
    • Sverige var i særklasse mesterskapet
  2. i høy grad
    Eksempel
    • kommunen er i særklasse dårligst til å kildesortere
Artikkelside

særklasse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ha svært gode evner, egenskaper eller kvaliteter innenfor et felt eller område
Eksempel
  • skihopperen viste særklasse

Faste uttrykk

  • i særklasse
    • av særlig høy kvalitet;
      førsteklasses
      • Sverige var i særklasse mesterskapet
    • i høy grad
      • kommunen er i særklasse dårligst til å kildesortere
Artikkelside

knute på tråden

Betydning og bruk

uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
midlertidig uvennskap;
Eksempel
  • det var knute på tråden mellom ektefellene;
  • knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller annet materiale
    Eksempel
    • træ tråd i nålen;
    • spinne en tråd av ull
  2. sammenheng i en historie, diskusjon, utvikling eller lignende;
    jamfør rød tråd
    Eksempel
    • trekke tråder mellom ulike epoker;
    • det var en klar og gjennomgående tråd i foredraget
  3. nettsted, chat eller annet digitalt forum der en kan diskutere et særskilt emne;
    Eksempel
    • sjefen opprettet en felles tråd for idémyldring;
    • saken ble heftig diskutert i en lengre tråd på kjendisens egen profil

Faste uttrykk

  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • i tråd med
    i samsvar med;
    i henhold til, som følge av
    • leve i tråd med egne verdier;
    • vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnere;
    promiskuøs
  • løs tråd
    uoppklart omstendighet eller spor
    • drapsvåpenet er fremdeles en løs tråd;
    • etterforskningen har mange løse tråder
  • miste tråden
    gå surr i et resonnement, en fortelling eller lignende
    • miste tråden i foredraget
  • på tråden
    i andre enden i en telefonsamtale
    • ha farfar på tråden
  • samle trådene
    sette sammen den overordnede sammenhengen i noe basert på mange forskjellige opplysninger
    • samle trådene i etterforskningen;
    • nemnda skal samle trådene i det komplekse spørsmålet
  • slå på tråden
    ringe opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    begynne igjen med noe en har gjort tidligere
    • ta opp tråden fra forrige møte;
    • artisten tar opp tråden fra sin tidlige karriere;
    • ta opp tråden igjen med gamle venner
  • trekke i trådene
    dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
    • trekke i trådene i lokalmiljøet
  • uten en tråd
    helt naken
Artikkelside

telttur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tur der en overnatter i telt
Eksempel
  • telttur i skogen;
  • hver sommer dro de på telttur til Sverige
Artikkelside

søte bror

Betydning og bruk

(oftest i den uoffisielle formen søta bror);
Sverige, svensker;
Se: søt
Eksempel
  • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
  • hun kom i mål like etter søta bror
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

yttrium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på funnstaden, Ytterby i Sverige

Tyding og bruk

sølvkvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 39;
kjemisk symbol Y
Artikkelside

ytterbium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på funnstaden Ytterby i Sverige

Tyding og bruk

svært mjukt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 70;
kjemisk symbol Yb
Artikkelside

viksk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: som gjeld Vika, samnamn på distrikta kring Oslofjorden og Skagerrak frå Aust-Agder til Göta älv i Sverige
  2. frå 1500-talet: som gjeld Vika, namn på den sørlegaste delen av Østfold og nordre delen av Bohuslän
  3. i språkvitskap: som gjeld dialektane i Østfold, Vestfold og Søraust-Telemark;
Artikkelside

telttur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur der ein overnattar i telt
Døme
  • telttur på fjellet;
  • kvar sommar drog dei på telttur til Sverige
Artikkelside

søte bror

Tyding og bruk

(oftast i den uoffisielle forma søta bror);
Sverige, svenskar;
Sjå: søt
Døme
  • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
  • nordmannen kom i mål like etter søta bror
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

terbium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på funnstaden Ytterby i Sverige

Tyding og bruk

svært mjukt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 65;
kjemisk symbol Tb
Artikkelside

riksdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: møte av representantar for stendene i eit land for å drøfte saker som galdt riket
  2. i visse land, til dømes i Sverige og Finland: nasjonalforsamling

Faste uttrykk

  • polsk riksdag
    bråkande forsamling
Artikkelside

revansjere

revansjera

verb

Opphav

frå fransk av re- og venger ‘hemne’

Tyding og bruk

hemne, få revansj
Døme
  • Noreg revansjerte OL-tapet mot Russland

Faste uttrykk

  • revansjere seg
    få eller ta revansj;
    hemne seg
    • Finland revansjerte seg for semifinaletapet mot Sverige
Artikkelside

grense 2

grensa

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • Noreg grensar til Sverige
  2. liggje nær opp til
    Døme
    • dette grensar til vanvit

Faste uttrykk

  • grense opp til
    • ha sams grense med
      • tomta grensar opp til eit industriområde
    • nærme seg
      • fag som grensar opp til tradisjonelle skulefag
Artikkelside