Nynorskordboka
grense 2
grensa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grensaå grense | grensar | grensa | har grensa | grens!grensa!grense! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| grensa + substantiv | grensa + substantiv | den/det grensa + substantiv | grensa + substantiv | grensande |
Tyding og bruk
- ha grense (1, 1) mot
Døme
- Noreg grensar til Sverige
- liggje nær opp til
Døme
- dette grensar til vanvit
Faste uttrykk
- grense opp til
- ha sams grense med
- tomta grensar opp til eit industriområde
- nærme seg
- fag som grensar opp til tradisjonelle skulefag