Bokmålsordboka
telt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et telt | teltet | telttelter | teltateltene |
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som tjeld (2Betydning og bruk
provisorisk oppholdsrom eller hus av kunststoff, seilduk, skinn eller lignende som er spent over stenger og oftest stivet opp med barduner
Eksempel
- slå opp telt;
- sove i telt;
- gå inn i teltet
- som etterledd i ord som
- firemannstelt
- innertelt
- partytelt
- spikertelt
- svensketelt
Faste uttrykk
- holde seg ved teltenevære nær forlegningen eller hjemme