Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
579 treff
Bokmålsordboka
246
oppslagsord
stykke
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
dele i stykker
Eksempel
stykke
opp, ut noe
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stykki
;
beslektet
med
stokk
(
1
I)
Betydning og bruk
stump, bit, avskåret del
Eksempel
bryte av et
stykke
sjokolade
;
gå i
stykker
–
i knas, i filler
;
rive i stumper og
stykker
;
skjære et
stykke
av kaka
;
et
stykke
smørbrød
del
,
parti
lese et
stykke
av en bok
;
et
stykke
av åkeren
eksemplar,
forkorting
stk.
;
ting
(
1
I
, 3)
,
gjenstand
Eksempel
arve
stykke
;
eplene koster 2 kr
stykket
;
kjøpe fire
stykker
av hvert slag
;
det kommer fem
stykker
til middag
strekning
(2)
Eksempel
følge en et
stykke
(på vei)
;
hytta lå et
stykke
fra sjøen
artikkel
,
fortelling
Eksempel
skrive et
stykke
i avisen
dokument
,
skrivelse
akt
stykke
, skrift
stykke
kunstnerisk arbeid
Eksempel
et
stykke
av Ibsen
;
kino
stykke
;
spille
stykker
av Grieg
ytelse
, arbeidsoppgave
Eksempel
et godt
stykke
arbeid
;
et glimrende
stykke
teaterkunst
;
et stivt
stykke
–
frekk, drøy opptreden
;
prøve
stykke
, svenne
stykke
, mester
stykke
, regne
stykke
bedrift
kars
stykke
, kunst
stykke
;
i det
stykket
er de like
–
på det punktet
Faste uttrykk
når det kommer til stykket
når det virkelig gjelder
stykke for stykke
bit for bit
to alen av samme stykke
to av samme (dårlige) slag
Artikkelside
teig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
teigr
Betydning og bruk
mindre stykke jord, åker, eng
eller
skog som er utskiftet eller avgrenset i innmark eller utmark
som etterledd i ord som
skogteig
slåtteteig
om eldre forhold: hvert av de stykkene som et jordstykke er delt i
;
jamfør
teigblanding
i overført betydning: del, sektor (av arbeid, virksomhet, samfunnsliv)
Eksempel
vi har mye ugjort på vår teig av klimaarbeidet
stykke av eng som en slår på én gang
avgrenset del av avis-
eller
bokside
;
spalte
(
1
I
, 2)
Eksempel
han redigerte sin faste
teig
på siste side i lokalavisen
Artikkelside
T-beinstek
,
T-beinsteik
,
T-bensteik
,
T-benstek
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
T-bone steak
Betydning og bruk
(skive av) T-formet oksestek som er skåret i ett stykke av indrefilet og mørbrad
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke
eller
vanskelig lar seg bøye
;
motsatt
myk
(1)
Eksempel
en bil med
stive
fjærer
;
skiene var altfor
stive
;
jeg hadde harde og
stive
støvler
;
skjorta hadde stiv snipp
;
han har
stivt
, strittende hår
;
hun hadde et
stivt
bein
tykk
(5)
Eksempel
fløten ville ikke bli
stiv
urørlig
(1)
Eksempel
jeg ble
stiv
av skrekk
støl
(
2
II)
Eksempel
begynne å bli gammel og
stiv
erigert
Eksempel
en stiv penis
lite naturlig
;
ufri
(4)
,
tilgjort
Eksempel
et
stivt
smil
;
hun er litt stiv og keitete
ubøyelig
(2)
;
hardnakket
(1)
,
stivsinnet
Eksempel
være stri og
stiv
dyktig
(1)
;
stø
(
3
III
, 3)
,
sikker
(5)
Eksempel
jeg er ikke så
stiv
i fransk
urimelig
(3)
,
ublu
Eksempel
restauranten hadde
stive
priser
om vær: kraftig, hard
brukt som adverb:
det blåste stivt
hel og full
Eksempel
vi satt stille i to
stive
timer
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
se stivt på
se vedvarende og intenst på
hun så stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som en pinne
svært stiv
;
ubevegelig
hun var stiv som en pinne av redsel
stiv som en stokk
svært stiv
;
ubevegelig
;
stiv som en pinne
hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside
tapp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tysk
Zapfen
og
engelsk
tap
Betydning og bruk
smal, kjegleforma spiss
eller
framspring
;
jamfør
istapp
pinne eller lignende til å åpne eller stenge et hull med
;
spuns
(1)
;
jamfør
tønnetapp
liten framstikkende del på tre- eller metallstykke som passer i tilsvarende hull i et annet stykke
sylindrisk del av aksling som hviler i eller dreier seg om
lager
(3)
, hengsel eller lignende
;
jamfør
veivtapp
redskap til å skjære innvendige gjenger med
;
jamfør
gjengetapp
konisk
synscelle i netthinnen som gjør at en kan se detaljer og farger
;
tappcelle
liten og kraftig skapning eller gjenstand
Eksempel
en uskyldig tapp på seks år
Artikkelside
et stivt stykke
Betydning og bruk
noe som er (for) drøyt å si
;
Se:
stiv
,
stykke
Artikkelside
stolpe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stolpi
Betydning og bruk
faststående stokk
;
tykk stang
;
påle
Eksempel
de brukte bare impregnerte stolper
som etterledd i ord som
gjerdestolpe
grindstolpe
lyktestolpe
målstang
Eksempel
skuddet gikk i
stolpen
og inn
loddrett stokk i bindingsverk
Eksempel
det var svalvegger av stavverk med dekorativt utformede stolper på hjørnene
oppstående stykke,
for eksempel
merke på uniformslue, søyle i diagram eller stavlignende figur i stoff, hekle-
eller
strikkearbeid
Eksempel
en skjorte med
stolpe
foran
(ledd som er en) målenhet i målbånd brukt på storfe
Eksempel
en stolpe er
¹⁄₃₂
av en alen
Faste uttrykk
opp ad stolper og ned ad vegger
i det uendelige
;
i det vide og det brede
saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger
Artikkelside
stola
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘lang kjole’
Betydning og bruk
bredt bånd til å ha over skuldrene, brukt av geistlige under embetshandlinger
stykke av kostbart stoff
eller
pelsverk til å ha over skuldrene
Eksempel
hun bar en stola av mink over kjolen
Artikkelside
stk.
forkorting
Betydning og bruk
forkorting
for
stykk
og
stykke
(
1
I
, 2)
Artikkelside
Nynorskordboka
333
oppslagsord
stykke
2
II
,
stykkje
stykka, stykkja
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dele i
stykke
(
1
I
, 1)
;
byte
(
3
III)
,
skifte
(
2
II)
Døme
stykke
opp, ut noko
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stykki
;
samanheng
med
stokk
(
1
I)
Tyding og bruk
del som er skild frå
eller
teken av noko
;
bete
(
2
II
, 3)
,
del
,
lott
,
stump
(
1
I)
Døme
bryte av eit stykke sjokolade
;
skjere eit stykke av kaka
;
eit stykke smørbrød
;
eit stykke av åkeren
del
,
parti
lese eit stykke av ei bok
;
falle, gå i stykke
–
gå sund
;
rive i stumpar og stykke
gjenstand
,
ting
(
1
I)
;
eksemplar
;
forkorta
stk.
Døme
arvestykke
;
epla kostar to kroner stykket
;
kjøpe fire stykke av kvart slag
;
det kjem fem stykke til middag
(veg)strekning
Døme
følgje ein eit stykke (på veg)
;
hytta låg eit stykke frå sjøen
artikkel
,
forteljing
,
innlegg
Døme
skrive eit stykke i avisa
kunstnarleg arbeid
Døme
kinostykke
;
teaterstykke
;
eit stykke av Ibsen
;
spele eit stykke av Grieg
arbeidsoppgåve
,
yting
;
verk (II,1 og 2)
Døme
karsstykke
;
kunststykke
;
meisterstykke
;
reknestykke
;
sveinestykke
;
eit godt stykke arbeid
;
i det stykket er dei like
–
på det punktet
Faste uttrykk
når det kjem til stykket
når det verkeleg gjeld
stykke for stykke
bit for bit
to alner av same stykket
to av same (dårlege) slaget
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
ho braut armen
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
dei braut helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
tauende
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ende av eit tau
;
tamp
(1)
kort stykke (laust) tau
Artikkelside
teig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
teigr
Tyding og bruk
utskifta, avgrensa, mindre jordstykke i innmark
eller
utmark
som etterledd i ord som
skogteig
slåtteteig
om
eldre
forhold
: kvart av dei stykka som eit jordstykke er delt i
;
jamfør
teigblanding
stykke av eng som ein slår på éin gong
i
overført tyding
: del, sektor (av arbeid, verksemd, samfunnsliv)
Døme
dette er ein uutforska teig
del av tekst på avis-
eller
bokside
;
spalte
(
1
I
, 2)
Døme
ho har ein fast teig i lokalavisa
Artikkelside
T-beinsteik
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
T-bone steak
Tyding og bruk
(skive av) T-forma oksesteik som er skoren i eitt stykke av indrefilet og mørbrad
Artikkelside
sundbroten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sund
(
2
II)
Tyding og bruk
som er broten i stykke
Døme
sleden er sundbroten
Artikkelside
eit stivt stykke
Tyding og bruk
noko som er (for) drygt å seie
;
Sjå:
stiv
,
stykke
Artikkelside
stolpe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stolpi
Tyding og bruk
fastståande stokk
;
tjukk stong
;
påle
(
1
I)
Døme
dei brukte berre impregnerte stolpar
som etterledd i ord som
gjerdestolpe
grindstolpe
lyktestolpe
målstong
Døme
skotet gjekk i stolpen og inn
loddrett stokk i bindingsverk
Døme
det var svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
oppståande stykke,
til dømes
merke på ei uniformslue, søyle i eit diagram eller stavliknande figur i stoff, hekle-
eller
strikkearbeid
Døme
ei skjorte med stolpe i halsen
(ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
Døme
ein stolpe er
¹⁄₃₂
av ei alen
Faste uttrykk
oppetter stolpar og nedetter vegger
i det uendelege
;
i det vide og det breie
vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger
Artikkelside
stola
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘lang kjole’
Tyding og bruk
breitt band til å ha over skuldrene, brukt av geistlege under embetshandlingar
stykke av dyrt stoff
eller
pelsverk til å ha over skuldrene
Døme
ho bar ein stola av mink over kjolen
Artikkelside
1
2
3
…
34
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
34
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100