Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
stotre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
i dialekter
stota
eller
fra
lavtysk
Betydning og bruk
tale usammenhengende
Eksempel
stotre
og stamme
Artikkelside
stamme
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stama
;
beslektet
med
stam
(
2
II)
og
stemme
(
3
III)
Betydning og bruk
tale støtvis, hakkende og usikkert ofte på grunn av nervøsitet
eller lignende
;
stotre
Eksempel
bli nervøs og begynne å hakke og
stamme
tale støtvis og gjenta stavelser på grunn av
talevanske
Eksempel
barn som
stammer
, blir ofte ertet
Artikkelside
tamse
verb
Vis bøyning
Opphav
kanskje av
tafse
(
2
II)
Betydning og bruk
tygge
(
2
II)
,
gomle
lete etter ord
;
stotre
tulle
(
2
II)
,
tøve
Artikkelside
snuble
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
snubbe
Betydning og bruk
uventet støte foten mot noe så en mister balansen, snåve
Eksempel
snuble
i en stein
som
adverb
i
presens partisipp
:
snublende
nær
–
(etter H. Ibsen) like for hånden
stamme
(
3
III)
,
stotre
Eksempel
bli så ivrig at en
snubler
i ordene
Faste uttrykk
snuble over
finne
eller
støte på noe ved en tilfeldighet
snuble over et billig bord på bruktsalg
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
stotre
stotra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
stote
Artikkelside
stamme
3
III
stamma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stama
;
samanheng
med
stam
(
2
II)
Tyding og bruk
tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet
eller liknande
;
stotre
Døme
bli nervøs og byrje å hakke og
stamme
tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av
talevanske
Døme
barn som stammar, blir ofte erta
Artikkelside
tamse
tamsa
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje av
tafse
(
2
II)
Tyding og bruk
tyggje
(
2
II)
,
gomle
famle etter ord
;
stotre
tulle
(
3
III)
,
vase
(
3
III)
Artikkelside
snuble
snubla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
snubbe
Tyding og bruk
uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta
;
snåve
Døme
han snubla og fall
;
snuble i ein stein
i
presens partisipp
:
snublande nær
–
like for handa
stamme
(
3
III)
,
stotre
Døme
ho var så ivrig at ho snubla i orda
Faste uttrykk
snuble over
finne
eller
kome over noko ganske tilfeldig
eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside
fram
adverb
Opphav
norrønt
fram
(
m
) av adjektivet
framr
‘god, gjæv’
;
jamfør
fremre
og
fremst
Tyding og bruk
i den leia ein ser
eller
fer
;
framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
Døme
fare fram
;
ture fram
;
kome seg fram i verda
;
sjå noko fram for seg
;
prøve seg fram
;
gå fram til husa
utover i tida
;
vidare, lenger
Døme
fram gjennom tidene
;
lenger fram på våren
;
fram mot jul
;
når det lid fram i veka
til endes, til målet
Døme
det er langt fram enno
;
nå fram
;
kome fram
;
kjempe fram ei sak
;
hjelpe nokon fram i livet
;
bere fram eit foster
;
avle fram paprika
til syne, ut i dagen, ut, til stades
Døme
bryte fram
;
gro fram
;
piple fram
;
finne fram noko frå skapet
;
by fram mat
;
stige fram
;
vise seg fram
;
lokke fram noko eller nokon
;
leggje fram ei sak
;
seie fram ei helsing
;
stotre fram eit ord
;
tydinga går fram av samanhengen
;
sanninga skal fram
framme
Døme
lenger fram i kupeen
Faste uttrykk
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
beint fram
nett som det er framstilt
stave eit ord beint fram
;
ei keisam historie om ein les ho beint fram
ikkje vanskeleg
;
problemfri
;
lett
(2)
;
beintfram
(2)
vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
utan atterhald
;
med reine ord
;
beintfram
(3)
seie si meining beint fram
rett og slett
;
verkeleg
(5)
,
sanneleg
dette er beint fram trist
;
ho er beint fram ikkje til å stogge
;
eg tykkjer beint fram at …
fram og tilbake
i rørsle mellom to punkt
;
att og fram
(1)
fram og tilbake i tid
;
bilane køyrer fram og tilbake
for og imot
eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
få/ha fram
gjere kjent
;
understreke
få fram kva ein meiner
;
ho vil ha fram alle sider ved saka
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
stå fram
vise seg, tre fram
han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside
stauke
stauka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
stappe, støyte
Døme
stauke poteter
;
stauke i grauten
gå tungt, stabbande og slapt
hakke og stotre når ein taler
eller
les
Døme
stauke og lese
Artikkelside
gugge
gugga
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
tyggje på orda
;
seie opp att det same, terpe
pugge
stotre
,
stamme
(
3
III)
Artikkelside
oppmuntring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å muntre opp
Døme
stotre fram ei forsiktig oppmuntring
noko som muntrar opp
Døme
sende ei lita oppmuntring i posten
Artikkelside