Bokmålsordboka
tygge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tygge | tygger | tygde | har tygd | tygg! |
| tygget | har tygget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tygd + substantiv | tygd + substantiv | den/det tygde + substantiv | tygde + substantiv | tyggende |
| tygget + substantiv | tygget + substantiv | den/det tyggede + substantiv | tyggede + substantiv | |
| den/det tyggete + substantiv | tyggete + substantiv | |||
Opphav
norrønt tyggja, tyggvaBetydning og bruk
knuse med tennene, presse sammen med gjentatte tyggebevegelser;
bevege kjevene fra hverandre og sammen flere ganger
Eksempel
- tygge maten godt;
- tygge tyggegummi, skrå;
- tygge på noe – også i overført betydning: tenke over, overveie;
- der fikk du noe å tygge på – tenke på, bite i
Faste uttrykk
- se ut som en er tygd og spyttet ut igjense svært medtatt ut