Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
54 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
stikker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
sammensetninger
:
person som stikker
Eksempel
kniv
stikker
redskap til å stikke med
Eksempel
smør
stikker
, tann
stikker
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av mot
utheve seg, skille seg ut mot (noe)
stikke av
rømme
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg unna
gjemme seg
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
stikke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
stikke
(
1
I)
egentlig
‘gå stivt’
Betydning og bruk
halte litt
Eksempel
stikke
på ene foten
Artikkelside
stikke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stik
(
k
)
a
Betydning og bruk
pinne
(
1
I
, 1)
Eksempel
fyr
stikke
, tyri
stikke
, tromme
stikke
;
kaste på stikka
skrustikke
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dagr
;
beslektet
med
døgn
Betydning og bruk
del av døgnet da det er lyst
Eksempel
dag
og natt
;
midt på lyse
dagen
;
dagen
gryr
;
arbeide mens det er
dag
brukt i hilsen
Eksempel
god dag!
ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
arbeide halv dag
;
være ferdig for
dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
for tre dager siden
;
om 14
dager
;
året har 365
dager
døgn som tidspunkt
;
dato
Eksempel
hver
dag
;
neste
dag
;
i
dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
en svart
dag
;
en
dag
hendte det at …
;
en vakker
dag
er alt slutt
;
her en
dag
tid akkurat nå
Eksempel
dagens
tilbud
;
dagens
rett
;
dagens
ungdom
;
dagen
i
dag
i
flertall
: brukt om tidsrom
Eksempel
i våre
dager
;
i gamle
dager
;
leve herrens glade
dager
;
det kommer dager etter disse
;
den gamle låven har sette bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i
flertall
i navn på arrangement
eller
kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
Oslodagene
Faste uttrykk
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første
;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe
;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
på jordoverflaten
;
synleg
nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
tydelig, klart fram
konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli til; bli født
avtalen så dagens lys for 35 år siden
;
han så dagen lys på et sykehus i London
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside
horn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
horn
Betydning og bruk
utvekst av
keratin
på hodet hos visse hovdyr
Eksempel
kuer og geiter kan ha horn
;
oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
hard substans som
horn
(1)
er laget av
;
hornstoff
,
keratin
Eksempel
knapper av
horn
;
være hardt som
horn
gjenstand laget av horn fra ku
eller lignende
Eksempel
blåse i horn
;
drikke fra hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
krutthorn
ting som ligner
eller
opprinnelig lignet
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
blåseinstrument av messing med traktformet åpning
Eksempel
hun spiller horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
krumt bakverk med spiss i begge endene
Eksempel
vi spiste horn med ost til lunsj
brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut
eller
ligner et horn
Eksempel
Romsdalshornet er en populær topptur
;
landene på Afrikas Horn
;
seile rundt Kapp Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som ligner
obo
, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
få horn
bli
bedradd
av noen
ha et horn i siden til
bære nag til
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger
;
jamfør
sjuende far i huset
fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
løpe/stange hornene av seg
ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
han må få stange hornene av seg mens han er ung
;
stormen har løpt hornene av seg
sette horn på
være
utro
(2)
mot
ta tyren/oksen ved hornene
gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
trekke hornene til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
prikkende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som stikker eller irriterer
Eksempel
få en prikkende følelse i hendene
Artikkelside
odde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
oddi
;
av
odd
Betydning og bruk
landtunge som stikker ut i sjøen eller vannet
;
ytterste del av et nes
;
pynt
(
1
I)
;
tange
(1)
Eksempel
runde en
odde
Artikkelside
odde
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
odde
(
2
II)
Betydning og bruk
om tall: som ikke kan deles med to uten rest
Eksempel
odde
og like tall
som stikker seg ut
;
uvanlig
,
spesiell
Eksempel
han omgås en del
odde
typer
Artikkelside
nøkkerose
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nykk
Betydning og bruk
vannplante med tykke
flyteblader
og store blomster med mange kronblader
;
vannlilje
Faste uttrykk
gul nøkkerose
vannplante med ovale flyteblader og små gule blomster som stikker opp over vannflaten
;
Nuphar luteum
hvit nøkkerose
vannplante med runde flyteblader og store, hvite blomster
;
Nymphaea alba
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
stikke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stik
(
k
)
a
Tyding og bruk
(tre)pinne
;
tynt trestykke
Døme
trommestikke
;
tyristikke
;
kaste på stikka
fyrstikk
skruestikke
Artikkelside
vesletromme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lita tromme som ein til vanleg slår på med to stikker
;
til skilnad frå
stortromme
Døme
slå vesletromme
Artikkelside
fakkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
Fackel
;
frå
latin
fax
‘fakkel’
Tyding og bruk
stav eller samanbunta tynne stikker innsette med brennbart stoff
;
boks med brennstoff og kraftig veike til å tenne på ute
Døme
bere faklar i demonstrasjonstog
;
dei hadde tent faklar på trappa før festen
;
dei tente ein fakkel på ulykkesstaden
i petroleumsverksemd: tårn som blir brukt til å brenne overskot av olje og gass
;
jamfør
fakle
Artikkelside
samanbunden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
bunden saman med snor, reip
eller lignande
Døme
samanbundne stikker, staurar
som er bunde saman i idé el handling
Døme
ein tett samanbunden familie
;
jordbruk samanbunde med heimearbeid
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100