Bokmålsordboka
stikke 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stikke | stikker | stakk | har stukket | stikk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stukken + substantivstukket + substantiv | stukket + substantiv | den/det stukne + substantiv | stukne + substantiv | stikkende |
Opphav
av stikke (1 egentlig ‘gå stivt’Betydning og bruk
halte litt
Eksempel
- stikke på ene foten