Bokmålsordboka
stikker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stikker | stikkeren | stikkere | stikkerne |
Opphav
av stikke (2Betydning og bruk
- særlig brukt som etterledd i sammensetninger: person som stikker med noe;i ord som knivstikker
- særlig brukt som etterledd i sammensetninger: redskap til å stikke med;i ord som tannstikker