Bokmålsordboka
tannstikker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tannstikker | tannstikkeren | tannstikkere | tannstikkerne |
Betydning og bruk
liten pinne eller nål til å fjerne matrester fra tennene med