Bokmålsordboka
tannpirker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tannpirker | tannpirkeren | tannpirkere | tannpirkerne |
Betydning og bruk
lite og spisst redskap til å fjerne matrester mellom tennene med;