Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
77 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

støtt

adverb

Betydning og bruk

Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topper – ligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte til – kom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort;
    stenge (noen) ute
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke
Artikkelside

støtte 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bære, holde oppe
    Eksempel
    • taket blir støttet av stolper;
    • den syke måtte støttes
  2. Eksempel
    • støtte hodet i hendene;
    • støtte ryggen mot en stein;
    • støtte seg til noe
  3. søke hjelp, bistand
    Eksempel
    • jeg får støtte meg til deg
    • holde seg til, bygge på
      • støtte seg til de siste forskningsresultatene
  4. yte hjelp
    Eksempel
    • støtte de streikende
    • som adverb i presens partisipp:
      • tre støttende til
    • gi sin tilslutning til
      • støtte en god sak;
      • støtte et forslag

Faste uttrykk

  • støtte opp
    sette støtter under
Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler, fast, sikker
    Eksempel
    • gå, stå støtt;
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell
  2. Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • være stø på noe – sikker, viss på
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
  5. som adverb: alltid, bestandig
    Eksempel
    • støtt var det noe tull;
    • støtt og stadig
Artikkelside

støtt og stadig

Betydning og bruk

hele tiden;
jevnlig, ofte;
Eksempel
  • hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    • fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside

til alle døgnets tider

Betydning og bruk

støtt;
Se: tid
Artikkelside

sparkstøtting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk, etterleddet av støtt ‘stutt, kort’

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;
Artikkelside

utid

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

  1. med gammel dativform i forbindelsen
    Eksempel
    • snakke i utide

Faste uttrykk

  • i tide og utide
    hele tiden;
    støtt og stadig
    • de kommer innom i tide og utide
  • i utide
    på et upassende tidspunkt;
    uten hensikt eller grunn
    • snakke i utide
Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tid – det går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tid – ta det med ro;
    • en times tid – ca. en time;
    • han avbryter hele tiden – stadig vekk;
    • all min tid – hele livet;
    • dra, trekke ut tiden – forhale noe;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tiden – før det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorg – ta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (4);
    • være forut for sin tid – se forut;
    • være tidenes største – (fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tann – se tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • vi fikk en alle tiders mulighet
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • for tiden
    nå om dagen;
    forkortet f.t.
  • før i tiden
    tidligere
    • før i tiden måtte barna arbeide
  • i sin tid
    for lenge siden;
    tidligere
    • partiet var i sin tid imot lovendringen
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert;
    litt etter litt
    • det går over med tiden
  • på ubestemt tid
    i en ikke nærmere definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsatt reisen på ubestemt tid
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    bruke den tiden som trengst;
    la være å forsere;
    vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til;
    en gang imellom
    • til tider er jeg lei av jobben
  • vende i tide
    snu før det er for sent
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist, på plass;
    setje strevar (3) på
    Døme
    • stø hesa med skorder
    • hjelpe
      • stø nokon over golvet;
      • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
      • stø seg på olbogen
  2. Døme
    • stø hovudet i hendene
    • halle, lene (2
      • stø ryggen mot ein stein;
      • stø seg på rekkverket;
      • stø seg til noko
  3. yte hjelp;
    slutte seg til, vere samd i
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg
    • halde seg til
      • eg får stø meg til deg
    • byggje på
      • stø seg til den nyaste forskinga

Faste uttrykk

  • stø opp
    setje noko oppunder for å gje støtte
    • stø opp vegskuldra
Artikkelside

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som står fast og godt;
    Døme
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Døme
    • vere stø på handa, foten
  4. Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på noko – sikker, viss
  5. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Døme
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig
Artikkelside

seint og tidleg

Tyding og bruk

støtt og stendig;
jamt og ofte;
Sjå: sein, tidleg
Artikkelside

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek lang tid;
    Døme
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Døme
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Døme
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Døme
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Døme
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Døme
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
Artikkelside

heile tida

Tyding og bruk

støtt og stadig;
alltid;
Sjå: heil, tid
Døme
  • vi vart avbrotne heile tida
Artikkelside

støtt og stadig

Tyding og bruk

heile tida;
jamnleg, ofte;
Sjå: stadig
Døme
  • han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    Døme
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
  2. hyppig, ofte
    Døme
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
  3. som ikkje endrar seg;
    konstant, vedhaldande
    Døme
    • gå i ein stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    jamt, regelbunde
    Døme
    • han kjem stadig på besøk;
    • det skjer stadig ulykker

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jamnleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    • framleis, enno
      • eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
  • støtt og stadig
    heile tida;
    jamnleg, ofte
    • han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside

uvêr, uver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dårleg vêr;
hardt og stygt vêr (med sterk vind, nedbør eller liknande)
Døme
  • uvêret rasar;
  • det sette inn med uvêr;
  • (arbeide, halde på) vêrs og uvêrs – i allslags vêr, støtt og stadig;
  • han kom som eit uvêr – ofseleg
Artikkelside

utid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ulagleg tidspunkt
Døme
  • kome, skje på ei utid;
  • (snakke, ete e l) i utid el. i utide el. i utida – på ei ulagleg tid; utan føremål el. grunn;
  • mase i tide og utide – heile tida, støtt og stadig
Artikkelside
Side 1 av 6