Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
75 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
støtt
adverb
Betydning og bruk
stø
(
3
III
, 2)
Artikkelside
støte
,
støyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steyta
Betydning og bruk
renne
(
3
III
, 2)
,
drive
(
3
III
, 1)
Eksempel
støte
stokken i golvet
;
støte
spydet i noe(n)
skyve
,
puffe
(
1
I
, 1)
Eksempel
støte
alle fra seg
;
støte
kule
;
støte
båten fra land
;
støte
opp døra
tørne
Eksempel
vidda
støter
opp til noen høye topper
–
ligger opp til
;
forskjellige problemer støtte til
–
kom til
;
støte
mot en mur av uvilje
;
støte
på grunn
;
støte
sammen
;
støte
mot hverandre
blåse kort og kraftig
Eksempel
støte
i nesen
;
støte
i et horn
fornærme
,
krenke
Eksempel
bli støtt over noe
;
jeg mente ikke å
støte
deg
som
adjektiv
i
presens partisipp
: som vekker uvilje, ubehag
virke
støtende
;
en
støtende
bemerkning
Faste uttrykk
støte an mot
komme i konflikt med
støte bort
vise (noen) bort
støte på
tilfeldig treffe på
støte ut
vise bort, utelukke
Artikkelside
støtte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
bære, holde oppe
Eksempel
taket blir
støttet
av stolper
;
den syke måtte
støttes
holde
,
lene
(
2
II)
Eksempel
støtte
hodet i hendene
;
støtte
ryggen mot en stein
;
støtte
seg til noe
søke hjelp, bistand
Eksempel
jeg får
støtte
meg til deg
holde seg til, bygge på
støtte
seg til de siste forskningsresultatene
yte hjelp
Eksempel
støtte
de streikende
som
adverb
i
presens partisipp
:
tre
støttende
til
gi sin tilslutning til
støtte
en god sak
;
støtte
et forslag
Faste uttrykk
støtte opp
sette støtter under
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
-stǿðr
i
sammensetning
som
hugstǿðr
‘som en støtt tenker på’
Betydning og bruk
som ikke vakler, fast, sikker
Eksempel
gå, stå
støtt
;
ikke være helt
stø
på beina
;
stø
som fjell
stødig
,
traust
Eksempel
en
stø
og pålitelig arbeidskar
sikker
Eksempel
ikke være helt
stø
i engelsk
;
være
stø
på noe
–
sikker, viss på
jevn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Eksempel
en
stø
bris fra sør
;
holde
stø
kurs
;
en
stø
tendens
som adverb
:
alltid
,
bestandig
Eksempel
støtt
var det noe tull
;
støtt
og stadig
Artikkelside
titt og ofte
Betydning og bruk
hele tiden
;
stadig vekk
(1)
;
støtt og stadig
;
Se:
ofte
,
titt
Eksempel
han kommer titt og ofte innom
Artikkelside
ofte
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opt
Betydning og bruk
mange ganger
;
til vanlig
;
hyppig
,
stadig
(2)
,
titt
(
2
II)
Eksempel
de møtes
ofte
;
hun løper oftere enn før
Faste uttrykk
som oftest
i de fleste tilfeller
det går som oftest bra til slutt
titt og ofte
hele tiden
;
stadig vekk
(1)
;
støtt og stadig
han kommer titt og ofte innom
Artikkelside
prippen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
trolig opprinnelig fra
lavtysk
‘vrien’
Betydning og bruk
som lett blir moralsk
støtt
;
snerpete
Eksempel
en prippen moralist
;
ha pripne holdninger
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
máti
;
fra
lavtysk
mate
‘mål’
Betydning og bruk
vis
(
1
I)
som noe foregår på
;
framgangsmåte
Eksempel
på beste måte
;
kan du gjøre det på en slik
måte
at ingen blir støtt?
jeg liker ikke hennes
måte
å være på
;
det er ingen annen
måte
;
kan du si det på en enklere
måte
?
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
betalingsmåte
levemåte
uttrykksmåte
høvelig mengde
eller
grad
;
måtehold
Eksempel
drikke med
måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
bedriften er etter måten liten
;
det står etter
måten
bra til med henne
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i like måte
brukt som svar på hilsning
i så måte
når det gjelder dette
i så måte er ikke du stort bedre
mål og måte
måtehold
alt med mål og måte
;
hans selvfølelse er uten mål og måte
passe måten
ikke overdrive
hun er glad i vin, men må passe måten
på en måte
i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
han følte at han sviktet på en måte
på ingen måte
slett ikke
være måte på
være innenfor rimelige grenser
det får da være måte på!
det er ikke
måte
på som de klager
Artikkelside
samt
2
II
adverb
Opphav
beslektet
med
sam-
og
samme
Faste uttrykk
jamt og samt
støtt og stadig
Artikkelside
jevn
,
jamn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jafn
Betydning og bruk
uten humper og søkk
;
slett, flat, plan
Eksempel
en
jevn
overflate
;
en jevn kant
;
veien er jevn og fin
likt fordelt eller like tykk overalt
Eksempel
legge på et jevnt lag med sand
;
en jevn strek
brukt som
adverb
fordele noe jevnt utover
med ensartet konsistens eller struktur
Eksempel
visp sammen til en jevn saus
uten avbrudd og uten merkbar endring i intensitet
;
vedvarende, uavbrutt
;
regelmessig
Eksempel
holde
jevn
fart
;
en
jevn
utvikling
;
det regnet
jevnt
og smått
;
motoren surret
jevnt
og fint
;
det
jevne
slitet gav resultater
;
ha jevnt humør
;
komme igjen med
jevne
mellomrom
like ens
;
like god, stor, sterk
eller lignende
Eksempel
de to konkurrentene var helt
jevne
;
det er jevnere i eliteserien i år
allmenn, vanlig
;
middels
;
enkel
(3)
Eksempel
de var
jevne
folk
;
leve i
jevne
kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Eksempel
det blir 100 kr
jevnt
Faste uttrykk
den jevne mann og kvinne
vanlige folk
;
folk flest
jamt og samt
støtt og stadig
jamt slutt
helt slutt
jevne tall
tall som kan deles på to uten brøk
;
partall
jevnt og trutt
uten avbrudd
;
stadig, konstant
det har gått jevnt og trutt nedover med salget
jevnt over
stort sett, til vanlig
;
gjennomsnittlig
kiloprisen ligger jevnt over på 40 kroner
på det jevne
av vanlig, ordinær eller middelmådig type
det ble en kamp på det jevne
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
stø
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǿða
Tyding og bruk
halde oppe, oppreist, på plass
;
setje
strevar
(1)
på
Døme
stø hesa med skorder
hjelpe
stø nokon over golvet
;
ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga
;
stø seg på olbogen
halde
Døme
stø hovudet i hendene
halle
,
lene
(
2
II)
stø ryggen mot ein stein
;
stø seg på rekkverket
;
stø seg til noko
yte hjelp
;
slutte seg til, vere samd i
Døme
stø streiken
;
stø ei god sak
;
stø eit framlegg
halde seg til
eg får stø meg til deg
byggje på
stø seg til den nyaste forskinga
Faste uttrykk
stø opp
setje strevarar, skorder på; setje støer oppunder
Artikkelside
støtte
2
II
støtta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
stø
(
4
IV)
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
-stǿðr
i
samansetningar
som
hugstǿðr
‘som ein støtt tenkjer på’
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
som står fast og godt
;
fast
,
sikker
Døme
gå, stå støtt
;
ikkje vere heilt stø på føtene
;
stø som fjell
stødig
,
traust
Døme
ein stø og påliteleg arbeidskar
som ikkje skjelv, vinglar
Døme
vere stø på handa, foten
sikker
Døme
vere stø i engelsk
;
vere stø på noko
–
sikker, viss
jamn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Døme
ein stø bris frå sør
;
halde stø kurs
;
ein stø tendens
som
adverb
:
alltid
, jamt,
stadig
Døme
støtt var det noko som skulle gjerast
;
støtt og stadig
Artikkelside
eining
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eining
‘einskap’
;
av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
samla heilskap
;
sjølvstendig del (av ein større heilskap)
Døme
samle til større einingar
;
dele opp i mindre einingar
storleik i eit målesystem
Døme
dekadisk eining
som etterledd i ord som
mynteining
måleining
Faste uttrykk
i eininga
alt i eitt, støtt
sitje og røykje i eininga
militær eining
avdeling i forsvaret i eit land
Artikkelside
tidt og ofte
Tyding og bruk
heile tida
;
stadig vekk
(1)
;
støtt og stadig
;
Sjå:
ofte
,
tidt
Døme
han kjem
tidt
og ofte innom
Artikkelside
ofte
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
opt
Tyding og bruk
mange gonger
;
til vanleg
;
hyppig
,
stadig
(2)
,
tidt
Døme
dei møtest ofte
;
han syklar oftare til jobb om sommaren
Faste uttrykk
som oftast
som regel
det går som oftast bra til slutt
tidt og ofte
heile tida
;
stadig vekk
(1)
;
støtt og stadig
han kjem
tidt
og ofte innom
Artikkelside
plante
2
II
planta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
planta
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
plantare
Tyding og bruk
setje ei plante med røtene i jord
Døme
plante eit epletre
;
dei plantar roser i bedet
byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
Døme
plante skog
;
dei planta ein vinhage
plassere noko fast og støtt
Døme
plante neven i bordet
;
han plantar begge beina i golvet
;
Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
Døme
plante ein spion hos fienden
;
det vart planta rykte om familien
Faste uttrykk
plante ut
flytte planter frå veksthus eller
vekstbenk
til varig veksestad
Artikkelside
masete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som masar støtt
;
trøyttande
Døme
masete ungar
;
ein
masete
dag
Artikkelside
masekopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kopp
(
2
II)
Tyding og bruk
person som masar støtt
;
masekråke
Artikkelside
masekråke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som masar støtt
;
masekopp
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100