Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
65 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

spisse

verb

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjøre spiss, kvesse
    Eksempel
    • spisse munnen – skyte leppene fram;
    • spisse blyanten
  2. rense korn for såer

Faste uttrykk

  • spisse ører/ørene
    (begynne å) høre godt etter
    • forsamlingen spisset ører da taleren gikk fram;
    • lyden fikk henne til å spisse ørene
  • spisse formen
    i idrett: trene slik at en kommer i toppform (foran en viktig konkurranse)
  • spisse seg til
    om konflikt eller tilstand: bli mer spent eller alvorlig;
    tilspisse seg
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har odd eller spiss (1, som smalner mot enden
    Eksempel
    • en spiss blyant;
    • en spiss nese
    • som har skarpe, markerte trekk
      • et spisst ansikt
  2. Eksempel
    • et spisst svar;
    • smile spisst

Faste uttrykk

  • spiss parentes
    parentestegnet < >, vinkelparentes
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
Artikkelside

spisse ører/ørene

Betydning og bruk

om dyr: rette ørene i været for å høre bedre; om mennesker: (begynne å) høre godt etter;
Sjå: spisse
Artikkelside

spisse seg til

Betydning og bruk

i overført betydning: bli mer spent, tilspisse seg;
Sjå: spisse
Artikkelside

gotisk stil

Betydning og bruk

middelaldersk arkitekturstil i Vest-Europa som kjennetegnes ved spisse buer;
Sjå: gotisk
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

terne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þerna

Betydning og bruk

middelsstor fugl med langt, spisst nebb, spisse vinger og hale med kløft, av familien Sternidae
Artikkelside

snipp 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med snipe (1

Betydning og bruk

  1. ytterste, spisse del av noe
    Eksempel
    • selge en snipp av eiendommen;
    • tørklesnipp;
    • sitte på snippen – helt ute på enden
  2. halskrage, (løs eller) fastsydd på skjorte
    Eksempel
    • skjorta var for trang i snippen
Artikkelside

balsampoppel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tre av poppelart i vierfamilien som lukter godt med spisse blader og klissete bladknopper;
Populus balsamifera
Artikkelside

sikksakk

substantiv ubøyelig

Opphav

tysk Zickzack der Zick er dannet til Zack ‘takk, spiss’

Betydning og bruk

(spisse) vinkler, svinger som snart går til den ene, snart til den andre siden
Eksempel
  • veien gikk i sikksakk oppover lia;
  • springe i sikksakk
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

spisse

spissa

verb

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • spisse ein blyant;
    • spisse munnen – skyte leppene fram
  2. i uttrykk
    Døme
    • spisse øyre, øyra – om dyr: rette øyra i vêret for å høyre betre; om folk: (byrje å) høyre godt etter
  3. reinse korn for såer

Faste uttrykk

  • spisse seg til
    om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorlig;
    kvesse seg til
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. som har brodd, odd, spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • ein spiss nase;
    • ein spiss vinkel – ein vinkel under 90°
    • som har skarpe, markerte drag
      • eit spist andlet
  2. Døme
    • eit spist svar;
    • smile spist
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

stump vald

Tyding og bruk

vald der ein bruker våpen som ikkje er spisse el. kvasse;
Sjå: stump, vald
Artikkelside

spisse seg til

Tyding og bruk

kvesse seg til, bli meir spent;
Sjå: spisse
Artikkelside

gotisk stil

Tyding og bruk

europeisk arkitekturstil frå mellomalderen, m a med oppstrevande, spisse bogar;
Sjå: gotisk
Artikkelside

spisse øyra

Tyding og bruk

(òg med andre verb) høyre godt etter;
Sjå: spisse, øyre
Artikkelside

balsampoppel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tre av poppelart i vierfamilien som luktar godt med spisse blad og klissete bladknoppar;
Populus balsamifera
Artikkelside

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som topp (2: tyding 2 på grunn av hanekammen

Tyding og bruk

  1. ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore);

Faste uttrykk

Artikkelside

makrellterne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fugl i underfamilien terner, kvit og grå med svart hette og smale, spisse venger;
Sterna hirundo
Artikkelside
Side 1 av 4