Bokmålsordboka
schæfer, sjæfer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en schæfer | schæferen | schæfere | schæferne |
| en sjæfer | sjæferen | sjæfere | sjæferne |
Uttale
sjeferOpphav
tysk ‘gjeter’, av Schaf ‘sau’Betydning og bruk
stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale (mye brukt som tjenestehund)