Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
snau
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
snauw
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: mindre orlogsskip
Artikkelside
snau
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snauðr
Betydning og bruk
uten noe på
;
bar
(
5
V
, 1)
,
naken
(2)
Eksempel
en
snau
fjellkolle
skallet
(
1
I)
Eksempel
snau
i hodet
blakk, pengelens
Eksempel
ikke være helt
snau
ikke fullt
;
noe mindre enn
;
knapp
Eksempel
om en
snau
uke
;
dressen var i
snaueste
laget
Faste uttrykk
ikke være snauere enn
ikke være dårligere enn
han var ikke snauere enn at han ble blant de tre beste
klippe seg snau
klippe håret helt kort
Artikkelside
snaue
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
hogge eller klippe snau
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svartr
Betydning og bruk
med farge som ligner sot
eller
kull
Eksempel
svarte
sko
;
en
svart
hest
;
svarte
høstnetter
;
midt på
svarte
natta
;
plutselig ble alt
svart
for meg
om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(2)
og
hvit
(2)
Eksempel
en svart mann fra søsrstatene
;
den svarte befolkningen i USA
brukt som substantiv:
de svarte og hvite i Sør-Afrika
mørk, øde
Eksempel
midt i svarte skogen
møkkete, skitten
Eksempel
være
svart
på fingrene
fullpakket
Eksempel
svart av folk
snau
(
2
II
, 1)
,
bar
(
5
V
, 1)
Eksempel
sauene gnagde
svart
omkring seg
som er uten fangst
Eksempel
trekke
svarte
garn
mislykket, dyster, mørk
Eksempel
en
svart
dag for norsk fotball
;
alt var
svart
og håpløst
;
virkeligheten er enda svartere
;
den
svarteste
fortvilelse
brukt som adverb:
se
svart
på framtiden
brukt i ed
Eksempel
for svarte svingende!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte penger
bli dømt for å arbeide svart
;
en useriøs aktør som jobber svart
på svarte livet
alt en orker
henge i på svarte livet
;
springe på svarte livet
svart hav
hav uten fisk
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slipper ut, ikke engang lys
svart humor
pessimistisk, grotesk humor
svart kaffe
kaffe uten fløte
eller
melk
svart løgn
sjofel løgn
svart magi
trolldom som er ment å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte penger
penger som unndras beskatning
Artikkelside
lens
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
Betydning og bruk
som mangler innhold
;
tom
(
2
II
, 1)
,
snau
(
2
II
, 3)
,
fri
(
2
II
, 15)
Eksempel
være
lens
for mat
;
være
lens
for ved
som etterledd i ord som
pengelens
tom for vann
Eksempel
pumpe skuta
lens
Faste uttrykk
slå lens
late vannet
;
urinere
Artikkelside
snauhogge
,
snauhugge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
hogge
snau
(
2
II
, 1)
for skog
Eksempel
snauhogge
store flater
brukt som adjektiv:
et snauhogd område
Artikkelside
klippe seg snau
Betydning og bruk
klippe håret helt kort
;
Sjå:
snau
Artikkelside
knepen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
knipe
(
2
II)
Betydning og bruk
snau
(
2
II
, 4)
,
knapp
(
2
II
, 2)
Eksempel
en
knepen
seier
;
det var
knepent
flertall for utsettelse
Artikkelside
knapp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
knappr
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
trang, avgrenset
Eksempel
det var knapt om plassen
mangelfull eller for liten
Eksempel
et knapt flertall
;
med knapp margin
;
en
knapp
seier
;
matjord er en knapp ressurs
om tid:
snau
(
2
II
, 4)
Eksempel
en knapp time
;
tida er knapp
om uttrykksmåte: kort, fyndig
Eksempel
knapp
stil
Artikkelside
snøye
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sneyða
Betydning og bruk
gjøre snau
Eksempel
snøye
av hvert eneste strå
;
snøye
(av) hele skogen
–
hogge ned
Artikkelside
Nynorskordboka
33
oppslagsord
snau
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
snauw
Tyding og bruk
om eldre forhold: mindre orlogsskip
Artikkelside
snau
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
snauðr
Tyding og bruk
utan noko på
;
berr
(1)
,
naken
(2)
Døme
snaue fjellvidder
skallete
Døme
snau i hovudet
blakk, pengelens
Døme
ikkje vere heilt snau
ikkje fullt
;
noko mindre enn
;
knapp
Døme
om ei snau veke
;
dressen var i snauaste laget
brukt som
adverb
:
ha snautt med pengar
;
rekne for snautt
;
det var snautt nokon som visste om det
Faste uttrykk
ikkje vere snauare enn
ikkje vere dårlegare enn
ho var ikkje snauare enn at ho tok seg jobb som kokk
klippe seg snau
klippe håret heilt kort
Artikkelside
snaue
snaua
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
hogge eller klippe snau
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
dei svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
øyden
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
oyðin
‘aud, ubygd, berr’
;
samanheng
med
øyde
(
2
II)
Tyding og bruk
aud
(1)
, forlaten
Døme
jorda var aud og øyden
;
eit øyde hus
;
det er så øyde her
brukt som
adverb
:
garden låg øyde
;
huset stod øyde
om lukt, smak eller liknande: gammal, ufrisk
Døme
øyden smak
brukt som
adverb
:
det luktar øyde
som heilt vantar noko
;
lens
(
2
II
, 1)
,
snau
(
2
II
, 3)
,
aud
(2)
Døme
øyden for pengar
;
vi var reint øydne for mat
som bruker mykje
;
lite sparsam
;
øydsam
Døme
ho er svært øyden i hushaldet
Faste uttrykk
leggje øyde
leggje brakk
;
rasere, øydeleggje
Artikkelside
øyde
3
III
øyda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyða
;
jamfør
aud
Tyding og bruk
gjere aud
;
forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
Døme
øyde garden
;
øyde huset
gjere snau
;
ta alt frå
Døme
øyde seg for pengar
bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
Døme
han hadde øydd heile formuen sin
;
ho har øydd tolmodet mitt
gjere til inkjes
;
øydeleggje
Døme
øyde byen med våpenmakt
;
elden øyder
;
dette vil øyde venskapen mellom oss
Faste uttrykk
øyde opp
bruke opp
;
sløse bort
Artikkelside
snøye
2
II
snøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sneyða
Tyding og bruk
gjere
snau
(
2
II)
snøye (av) heile skogen
–
hogge ned, snauhogge
refleksivt
:
ta til å snøyast
–
ta til å miste håret
Faste uttrykk
snøye til seg
grave, kare til seg alt ikring seg
Artikkelside
liten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lítill
,
lítinn
;
jamfør
lite
(
1
I)
Tyding og bruk
som ikkje er stor
;
med avgrensa storleik
;
under middels høg
;
jamfør
litle
,
mindre
,
minst
,
små
og
vesle
Døme
eit lite hus
;
ein liten porsjon
;
vere liten av vekst
;
ho er bitte lita
svært ung
;
mindreårig
Døme
da ho var lita
;
han har eit lite barn
;
ho er for lita til å gå aleine
;
stakkars liten!
brukt som substantiv:
aktivitetar for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Døme
ho skal ha ein liten
som dekkjer eit lite område
Døme
eit lite land
;
ein triveleg liten by
;
ha liten plass
om tid: kortvarig, snau
Døme
ei lita stund
;
ein liten pause
;
ein liten time
;
ha lita tid
;
ein liten augeblink
;
ta ein liten tur
som er utan vekt eller verdi
Døme
ein liten feil
;
ein liten detalj
;
det spelar lita rolle kva du gjer
;
vise lita interesse
;
i liten grad
som femner om få einingar, personar eller liknande
;
fåtalig
Døme
ei lita gruppe
Faste uttrykk
gjere seg liten
vise seg småleg
;
nedverdige seg
kjenne seg liten
oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside
lens
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
Tyding og bruk
som manglar innhald
;
tom
(1)
,
snau
(
2
II
, 3)
,
fri
(
2
II
, 15)
Døme
vere lens for mat
;
vere lens for ved
som etterledd i ord som
pengelens
tom for vatn
Døme
pumpe skuta lens
Faste uttrykk
slå lens
late vatnet
;
urinere
Artikkelside
berr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
berr
Tyding og bruk
ikkje (over)dekt, udekt
;
naken
,
snau
(
2
II)
Døme
vere
berr
på halsen
;
blomstre på
berr
kvist
openberr
,
synleg
Døme
sanninga ligg ikkje alltid
berr
for auga
brukt som
adverb
: klart,
tydeleg
det skein så bert for henne korleis det var
ublanda
;
rein
(
3
III)
,
skir
;
jamfør
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
drikke dropane
berre
;
seie berre sanninga
brukt som
adverb
:
vere bert aleine
brukt
forsterkande
:
jamfør
berre
(
4
IV)
Døme
det var som
berre
fanden
;
sterk som
berre
det
Faste uttrykk
berr mark
mark utan snødekke
;
berrmark
for sitt berre liv
om det så galdt livet
på berr bakke
utan noko å hjelpe, livberge seg med
under berr himmel
utan tak over hovudet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100