Bokmålsordboka
snau 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snau | snauen | snauer | snauene |
Opphav
av nederlandsk snauwBetydning og bruk
om eldre forhold: mindre orlogsskip
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snau | snauen | snauer | snauene |