Nynorskordboka
snaue
snaua
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snauaå snaue | snauar | snaua | har snaua | snau!snaua!snaue! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snaua + substantiv | snaua + substantiv | den/det snaua + substantiv | snaua + substantiv | snauande |
Tyding og bruk
- hogge, klippe snau;
- knappe av, knipe inn