Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
112 treff
Bokmålsordboka
35
oppslagsord
snar
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snare
(
1
I)
Betydning og bruk
snipp av en skog
;
holt
(
2
II)
,
buskas
;
jamfør
skogsnar
Eksempel
fuglene fløytet inne i
snaret
Artikkelside
snar
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
kvikk, rask
;
jamfør
snart
Eksempel
en
snar
bevegelse
;
snar
som et lyn
;
snar
i vendingen
;
være
snar
til å oppfatte
;
det er håp for en snarere løsning
;
finne de snareste veiene
Faste uttrykk
bedre føre var enn etter snar
det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
Artikkelside
snare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snara
‘sno, dreie’
Betydning og bruk
vikle
(1)
,
tvinne
(1)
Eksempel
snare
tømmen rundt hånden
Faste uttrykk
snare seg inn
vikle seg inn
Artikkelside
nem
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
næmr
‘lærenem’, av
nema
‘ta, oppfatte, lære’
Betydning og bruk
lett mottakelig
;
snar til å lære
som etterledd i ord som
lærenem
tungnem
flink
,
hendt
(1)
som etterledd i ord som
fingernem
enkel
(3)
,
lett
(2)
Eksempel
det var så
nemt
å gripe til
Artikkelside
snåp
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
snápr
‘tåpe’ og
;
svensk
snabb
‘snar’
Betydning og bruk
rask
(
2
II)
,
kvikk
Eksempel
være
snåp
og netthendt
Artikkelside
kring
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kringr
Betydning og bruk
bekvem
,
håndterlig
kjapp
,
snar
(
2
II)
Artikkelside
snartenkt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
snar
(
2
II)
til å tenke seg om
;
snarrådig
Artikkelside
bedre føre var enn etter snar
Betydning og bruk
det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
;
Se:
føre
,
snar
,
var
Artikkelside
sol
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sól
;
beslektet
med
latin
sol
Betydning og bruk
lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
Eksempel
jorda går i bane rundt
sola
i
bestemt form
entall
:
sola
(
1
I)
slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
Eksempel
sola
står opp i øst og går ned i vest
;
sola stod høyt på himmelen
;
sola gikk ned bak fjellet
;
vi så ikke
sola
i hele ferien
sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
Eksempel
Melkeveiens myriader av
soler
stråling fra
sola
(
1
I)
;
solskinn
,
sollys
Eksempel
det er sol i dag
;
ligge rett ut i
sola
;
få
sola
i øynene
;
han tåler ikke sol
lysende punkt
Eksempel
få en smell så en ser både
sol
og måne
svært vakker eller god person
;
noe eller noen som gir lykke
Eksempel
hun er en sol
Faste uttrykk
blid som en sol
strålende blid
en plass i sola
gunstige ytre forhold
;
framtredende plass
etter regn kommer sol
etter sorg kommer glede
forsvinne som dugg for sola
bli borte raskt og sporløst
ikke la sola gå ned over sin vrede
være snar til å glemme og tilgi
intet nytt under solen
ikke noe nytt
;
ingen forandring
med sola
medsols
snu seg med sola
mot sola
motsols
når man snakker om sola, så skinner den
sagt når en nylig omtalt person
eller
ting dukker opp
skifte sol og vind
ta rettferdige hensyn til begge sider
ta sol
sole seg i et
solarium
(1)
Artikkelside
ikke være sen om
Betydning og bruk
være snar eller rask til
;
Se:
sen
Eksempel
hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
Artikkelside
Nynorskordboka
77
oppslagsord
snar
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
snare
(
2
II)
Tyding og bruk
skogholt, snipp av ein skog
;
buskas
,
kratt
;
jamfør
skogsnar
Døme
fuglane kvitra inne i snaret
Artikkelside
snar
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
snarr
;
samanheng
med
snare
(
2
II)
Tyding og bruk
kvikk, rask, snøgg
;
jamfør
snart
Døme
snar som eit lyn
;
snar i snuinga
;
vere snar til å oppfatte
;
bringe saka til ei snarare løysing
;
finne den snaraste vegen
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
Artikkelside
snare
2
II
snara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
snara
Tyding og bruk
vikle
(
1
I
, 2)
,
tvinne
Døme
snare taumen rundt handa
;
hesten snara seg i tjoret
Faste uttrykk
snare seg inn
vikle seg inn
Artikkelside
fengen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
fengje
(
3
III)
og med innverknad frå sterkt
perfektum partisipp
av
få
(
2
II)
(no unormert)
Tyding og bruk
lettenneleg
lett mottakeleg, disponert, snar til (å få
eller
å bli)
Døme
ho er fengen til å fryse, til å bli krimsjuk
om fangstreiskap: som fangar godt
Døme
ein fengen ongel
smittsam
Døme
ein fengen sjukdom
blyg
;
skamfull
;
opprådd
Artikkelside
næm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
næmr
‘lærenem’, av
nema
‘ta, oppfatte, lære’
Tyding og bruk
lett mottakeleg
;
snar til å lære
Døme
vere næm på skulen
som etterledd i ord som
lærenæm
tungnæm
flink
,
hendt
(1)
som etterledd i ord som
fingernæm
enkel
(3)
,
lett
(2)
Døme
lettvinn og næm
Artikkelside
tungerapp
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
snar til å prate og finne på svar og formuleringar
Artikkelside
skunde seg
Tyding og bruk
kome seg raskt av garde eller i gang med noko
;
vere snar
;
Sjå:
skunde
Døme
dei skundar seg for å rekke ferja
Artikkelside
som snarast
Tyding og bruk
ei kort stund
;
i forbifarten
;
kjapt
;
Sjå:
snar
,
snarast
Døme
ta ein tur til byen som snarast
Artikkelside
snedden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
nett, snerten
Døme
ein snedden kjole
snar, snøgg
Døme
ein snedden kar
lagleg, lett
Døme
ein snedden veg
Artikkelside
sol
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sól
;
samanheng
med
latin
sol
Tyding og bruk
lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
Døme
jorda går i bane rundt sola
i
bunden form
eintal
:
sola
(
1
I)
slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
Døme
sola står opp i aust og går ned i vest
;
sola stod høgt på himmelen
;
sola gjekk ned i havet
;
vi såg ikkje sola i heile ferien
sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
Døme
mylderet av soler i Mjølkevegen
stråling frå
sola
(
1
I)
;
solskin
,
sollys
Døme
det er sol og varme
;
ein vakker morgon med sol
;
liggje rett ut i sola
;
få sola i auga
lysande punkt
Døme
få seg ein smell så ein ser både sol og måne
svært vakker eller god person
;
noko eller nokon som gjev lykke
Døme
ho var ei sol
;
du er sola mi
Faste uttrykk
blid som ei sol
strålande blid
ein plass i sola
særs gode ytre vilkår
;
framståande plass
etter regn kjem sol
etter sorg kjem glede
forsvinne som dogg for sola
bli sporlaust borte
ikkje la sola gå ned over vreiden sin
vere snar å gløyme og tilgje
ikkje noko nytt under sola
ikkje noko nytt
;
inga endring
med sola
medsols
snu seg med sola
mot sola
motsols
når ein snakkar om sola, så skin ho
sagt når ein nyss omtalt person
eller
ting dukkar opp
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
ta sol
sole seg i eit
solarium
(1)
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100