Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
111 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

snar 1

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med snare (1

Betydning og bruk

snipp av en skog;
jamfør skogsnar
Eksempel
  • fuglene fløytet inne i snaret
Artikkelside

snar 2

adjektiv

Betydning og bruk

kvikk, rask;
jamfør snart
Eksempel
  • en snar bevegelse;
  • snar som et lyn;
  • snar i vendingen;
  • være snar til å oppfatte;
  • det er håp for en snarere løsning;
  • finne de snareste veiene

Faste uttrykk

  • bedre føre var enn etter snar
    det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
Artikkelside

snare 2

verb

Opphav

norrønt snara ‘sno, dreie’

Betydning og bruk

Eksempel
  • snare tømmen rundt hånden

Faste uttrykk

  • snare seg inn
    vikle seg inn
Artikkelside

sol 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sól; beslektet med latin sol

Betydning og bruk

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Eksempel
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Eksempel
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Eksempel
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Eksempel
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Eksempel
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Eksempel
    • hun er en sol

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt person eller ting dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)
Artikkelside

ikke være sen om

Betydning og bruk

være snar eller rask til;
Se: sen
Eksempel
  • hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
Artikkelside

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. som tar lang tid;
    Eksempel
    • sene bevegelser;
    • et sent arbeid
    • brukt som adverb:
      • hun går sent ned bakken;
      • utviklingen går sent
  2. som lar vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtiden enn ventet
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • toget er sent
    • brukt som adverb:
      • hun kommer ofte for sent til avtaler;
      • han står aldri opp sent
  3. som krever lang voksetid
    Eksempel
    • en type sene jordbær;
    • sene poteter
  4. som skjer etter noe annet i tid;
    som skjer mot slutten av en periode
    Eksempel
    • sene kvelder;
    • sen steinalder
    • brukt som adverb:
      • sent på ettermiddagen
  5. brukt i komparativ: som skjer på et tidspunkt som ligger etter et annet tidspunkt;
    som har skjedd nylig
    Eksempel
    • de senere ukene har temperaturen bedret seg;
    • de senere filmene hans er de beste
    • brukt som adverb:
      • senere i dag;
      • fem uker senere;
      • han kom senere enn vi planla
  6. brukt i superlativ: som hører til den siste delen av en tidsbolk eller rekke;
    sist
    Eksempel
    • de seneste årene har utviklingen stagnert;
    • har du lest den seneste boka hans?
  7. brukt som adverb i superlativ: innen eller samtidig med et fastsatt tidspunkt;
    med siste frist
    Eksempel
    • svaret må være inne senest fredag;
    • resultatene kommer senest i morgen

Faste uttrykk

  • før eller senere
    på et eller annet tidspunkt;
    før eller siden
    • før eller senere må det gå bra
  • ikke være sen om
    være snar eller rask til
    • hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
  • noe en sent vil glemme
    noe en aldri kommer til å glemme
    • denne ferien var noe jeg sent vil glemme;
    • en togtur de sent vil glemme
  • sen i vendingen
    som reagerer eller beveger seg langsomt;
    treg (1)
    • spilleren er for sen i vendingen;
    • hun var ikke sen i vendingen
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig
Artikkelside

forhaste seg

Betydning og bruk

være for snar eller brå;
skynde seg for mye;
Eksempel
  • ikke forhast deg!
Artikkelside

ikke la sola gå ned over sin vrede

Betydning og bruk

være snar til å glemme og tilgi;
Se: sol
Artikkelside

kjappe seg

Betydning og bruk

være snar, skynde seg;
Se: kjappe
Artikkelside

bråsnar

adjektiv

Betydning og bruk

svært snar
Eksempel
  • hvis du er bråsnar, kan du sikre deg billetter
  • brukt som adverb:
    • de henter bråsnart noe fra skapet
Artikkelside

Nynorskordboka 77 oppslagsord

snar 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med snare (2

Tyding og bruk

skogholt, snipp av ein skog;
jamfør skogsnar
Døme
  • fuglane kvitra inne i snaret
Artikkelside

snar 2

adjektiv

Opphav

norrønt snarr; samanheng med snare (2

Tyding og bruk

kvikk, rask, snøgg;
jamfør snart
Døme
  • snar som eit lyn;
  • snar i snuinga;
  • vere snar til å oppfatte;
  • bringe saka til ei snarare løysing;
  • finne den snaraste vegen

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
Artikkelside

snare 2

snara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt snara

Tyding og bruk

Døme
  • snare taumen rundt handa;
  • hesten snara seg i tjoret

Faste uttrykk

  • snare seg inn
    vikle seg inn
Artikkelside

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)
Artikkelside

ikkje vere sein om

Tyding og bruk

vere snar til;
Sjå: sein
Døme
  • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
Artikkelside

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek lang tid;
    Døme
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Døme
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Døme
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Døme
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Døme
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Døme
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
Artikkelside

tøk

adjektiv

Opphav

norrønt tǿkr ‘takande’; av ta

Tyding og bruk

snar til å oppfatte;
Døme
  • ein tøk unge;
  • vere tøk til å skjøne alt nytt
Artikkelside

gåig

adjektiv

Opphav

av gå (2

Tyding og bruk

snar til å merke og fatte;
Artikkelside

eldande 2

adverb

Opphav

av eld

Tyding og bruk

brukt forsterkande: svært, veldig (2)
Døme
  • eldande raud;
  • eldande snar;
  • eldande gammal
Artikkelside

fengen

adjektiv

Opphav

fengje (3 og med innverknad frå sterkt perfektum partisipp av få (2 (no unormert)

Tyding og bruk

  2. lett mottakeleg, disponert, snar til (å få eller å bli)
    Døme
    • ho er fengen til å fryse, til å bli krimsjuk
  3. om fangstreiskap: som fangar godt
    Døme
    • ein fengen ongel
  4. Døme
    • ein fengen sjukdom
Artikkelside
Side 1 av 8